Å bli vekket midt på natten av en liten tass som maler så høyt at jeg kunne brukt den som vekkeklokke slår vell aldri feil, eller hva? Mesteparten av de jeg kjenner tar det vell som en selvfølge at jeg kommer til å skrive noe om dyrene mine på alle steder jeg har en bruker og et passord, det stemmer vell. Jeg er en dyreelsker og jeg har alltid vært det. Det er nesten som en avhenginghets ting å alltid ha noen når du står opp, når du legger deg og kommer hjem fra skolen. Dette er vell ikke så rart heller, nå som jeg har hatt dyr i hele mitt liv. Jeg har adoptert dyr, adoptert bort dyr, fått kull og tristeste av alt, sagt farvell. Det er alltid trist å si farvell til et dyr du er glad i. Det har jeg opplevd mange ganger, mange ganger nok til å innse at det er ett av de mest spesielle stundene dere vil ha sammen før han/hun lukker øynene. Det er i det øyeblikket du innser hvor mye et dyr kan bety og hvor mye et dyr har forandret deg, fått deg til å elske dyr like mye som jeg gjør.
Det å gi et dyr mat,drikke,et sted å bo og ikke minst masse kjærlighet, kan bety mer enn noe annet.
Det er utrolig hvor mye et dyr kan bety.
