Vi er offisielt i 2021, wow. Det er ganske sykt å tenke på at vi nå er ferdig med et historisk år som mange ser tilbake på med mye negativitet. Ekstrem skogbrann i Australia, Corona, Black Lives Matter, Trump vs Biden, Eurovision avlyst (hehe) for å bare nevne noe. We did it guys. Jeg kan si meg enig i at det har vært et utfordrende år på veldig (veldig) mange måter. Det har også vært året hvor jeg har lært mest på kortest tid, tror jeg. Vi bruker nyttår på å se tilbake på året som har vært, lære av feil og å motivere oss selv til å bli bedre (og kulere). Kan jeg si at jeg opplever det som en dårlig vane at mange ser tilbake på året som har vært med misnøye? Da mener jeg generelt, hvert år. Dette er på ingen måte ment som å underdrive faktum at 2020 er 2020. Fordi det HAR vært et rævva år. Jeg ønsker uansett også å se tilbake på året som lærerikt. Mye har skjedd i livet mitt, og det er nok et år hvor store livsendringer har skjedd. For å oppsummere: Jeg har utfordret meg selv karrieremessig, følt meg lykkelig, laget en ny youtube-kanal, møtt og blitt god venn med ekstremt fine mennesker, avsluttet et langvarig forhold, hatt verdens verste eksamensperiode, vært langt nede, flyttet inn i et kollektiv, hatet meg selv, elsket meg selv og generelt bare møtt på ekstrem turbulent fra alle kanter. Takk for meg, 2020. Videre skal jeg jobbe med å bli det beste mennesket jeg kan bli. På en annen side skal jeg også akseptere at noen ganger er livet rett og slett bæsj, og å akseptere at man blir sliten og demotivert. Det er helt ok. Jeg har skikkelig troen på meg selv, og det skal jeg fortsette å ha i 2021. Velkommen året! Hilsen klisje dronningen.
Hvem skulle trodd at dette var det første innlegget jeg ville publisere etter blogg-comebacket mitt. Hei stalker! Så. Jeg har “tekniske” problemer. Rettere sagt: Youtube suger og Youtube support suger mer. Her prøver jeg å la drømmene mine som youtuber med to kanaler komme i oppfyllelse, ved å lage en ny kanal. Planen var enkel. Ny kanal = god ide. Jeg orker ikke å forklare hele greia med ny kanal, men problemet er at jeg ikke får verifisert kanalen. Det betyr at jeg ikke kan laste opp videoer over 15 minutter + jeg får heller ikke legge ut thumbnail. Hvis man ikke kan legge ut thumbnail, kan man like så godt slette kanalen. Jeg har vært i kontakt med Youtube kundeservice 4 (!!!) ganger, med NULL hell. Ryan var den verste. Jeg trodde han hadde et hjerte av gull. Så hadde han ikke det.
Det jeg liker best med teknologi er når den fungerer. Det jeg liker minst, er når den ikke fungerer. Om ting bare hadde fungert, kunne jeg startet den nye drømmen som youtuber med to kanaler imorgen. Sannheten er at jeg kommer til å klø meg selv i hue noen dager til. Vil jeg det? nei. Kommer jeg til å ta kontakt med kundeservice igjen? sikkert. Kommer det til å være en forferdelig opplevelse? ja.
Hvis du er her, så GRATULERER fordi da er du offisielt en STALKER. Så hei stalker!
Jeg lover ingenting, men jeg har veldig lyst til å begynne å blogge igjen. Ikke hver dag, kanskje ikke hver uke og til og med muligens ikke hver måned engang. Poenget er at jeg skal gi meg selv muligheten til å skrive og poste bilder OM JEG VIL. Så det kommer jeg til å gjøre. Jeg begynner med dette innlegget egentlig bare for å se hvordan det føles å skrive. Som du ser, eller ikke ser. IDK. Så har jeg fått ny header osv. Syntes den ble veldig kul, og kattete. Litt som meg. Kul og kattete. Ha-Ha. Følg med om du vil ha mer innlegg, eller ikke. IDC. LOL.
Akkurat nå føler jeg meg som fjorten år gamle Tonje igjen, haha. Strever med å legge ut blogginnlegg hver dag og driver å tegner osv. Ett av målene mine for 2019 eller generelt i livet var å ta fram gamle hobbyer eller å være mer kreativ. Ser at flere har begynt med “bullet journal”, men jeg har bare tenk mææh det er ikke noe for meg egentlig. Det viser seg at det var utrolig gøy og at sidene (noen av dem) faktisk ble finere og bedre en jeg hadde sett for meg. Jeg er en person som gjerne kjøper 5 almanakker i løpet av ett år, men blir aldri fornøyd eller slutter å skrive i dem fordi de er kjedelig, grå og tilfredsstiller ikke behovet mitt. I den boken jeg driver å lager nå kan jeg tilpasse til mine behov, tegne og være kreativ, gøy! Jeg har laget sidene mine for februar og føler og tror at jeg kan fortsette med dette. Sykt typisk meg å kun lage to måneder, for så å slutte med hele greia da jeg går lei eller den indre latingen i meg kommer frem. Jeg er riktignok ikke ferdig med sidene enda, fordi jeg får så utrolig fort vondt i hånden, lol. Når jeg får lønn ønsker jeg å kjøpe meg tegnebok, flere tusjer og farger. Dette er så gøy!
Idag er det søndag, og jeg har hatt en skikkelig dritt helg. Kanskje ikke egentlig, fordi det har vært avslappende å ikke gjøre noe som helst, men jeg har det litt bæsj om dagen. Jeg lar meg selv grine og sutre litt, men jeg prøver å gjøre noe med det. Da mener jeg ikke å slutte å grine, fordi det er greit, men å ta tak i å gjøre ting som får opp humøret. Idag for eksempel har jeg tegnet, jeg har planer om å lese og nå blogger jeg! Det er en forbedring fra i går da jeg la meg ned på sofaen, grein, ringte mamma, grein mer og gravde meg selv ned i puter og tepper foran TV-en. Det er lov og jeg skal gi rom for gråt, men jeg er glad for at jeg idag våknet opp som en litt lettere sjel, for så å begynne å drive med tidsfordriv som ikke er Sims. Noe jeg ikke har fått gjort idag, er å laste opp Sims video, heh. Jeg orket rett og slett ikke, og jeg har sagt til meg selv at jeg skal lytte bedre til kroppen og ikke tvinge på meg ting. Derimot har jeg laget en video i helgen, som jeg er mer en gjennomsnittet fornøyd med som jeg kan legge ut til uken når jeg er travel med skole og jobb.
Siden ingen leser dette utenom meg, ønsker jeg ingen en god søndag videre. Peace out.
En dag vil jeg bli blogger, en annen dag youtuber så lege, markedsfører, filosof, detektiv, designer, kokk? Hvis du finner denne bloggen, bra for deg. Hvis du leser denne bloggen, kult. Jeg heter Tonje, lager YouTube-videoer, studerer, bor med kjæresten min i Oslo og spiser mye. Om du kjenner meg leser du kanskje dette fordi du er glad i meg, men uansett hva som førte deg hit ønsker jeg deg velkommen. Jeg la merke til at statestikken min her på bloggen ikke var så verst. Hadde 5 lesere her om dagen og jeg har ikke oppdatert på hvor mange år? Hadde til og med glemt hvilken mail som ble brukt til å oppdrette denne bloggen, da jeg brukte tjue minutter på å logge meg inn. Sykt kult uansett at noen er nysgjerrig på å rote i fortiden min, og veldig merkelig også egentlig. Jeg lar bloggen min stå åpen for alle som ønsker, og noen av mine tidligere innlegg er super pinlige, men jaja. Jeg aner ikke hva jeg fikk over meg når jeg for noen dager siden fikk et stort behov for å skrive ord igjen. Ord om livet, skolen, venner, hunder, mat og meg. Jeg er innom her noen ganger for å mimre, og jeg ønsker faktisk å la meg mimre i fremtiden også. Derfor ønsker jeg å åpne en mulighet for meg til å skrive noen innlegg her og der. Jeg ønsker ikke å blogge for å få lesere, eller oppmerksomhet, men helt ærlig kun for min egen del denne gang. Om du ser på YouTube videoene mine, og er nysgjerrig på min sjel så er dette stedet for deg. Jeg har også sykt mange skrivefeil, så plis ikke kommenter det. Det er en grunn til at jeg ikke våget å skrive mer, men om jeg ønsker å forberede meg innebærer det blant annet å ikke slutte å skrive. Tror jeg. Hade.
HUSK Å TA KVALITETEN PÅ 1080pHD !! Endelig på tide med et nytt innlegg! Idag skal jeg dele en video med dere som jeg filmet i sommer. Jeg satt igår å mimret for meg selv på harddisken, når jeg kom innom alle videoene fra i sommer som jeg lovde meg selv å lage en video av. Det var overraskende underholdene å sette i sammen klippene, å nå kan jeg endelig dele den. YAY, gira! Håper du liker videoen, så kanskje det blir flere i fremtiden.
Dagen idag skulle være en inspirerende dag hvor jeg skulle ta bilder og forberede meg selv på å holde bloggen gående. Dagen har glidd forbi og her sitter jeg klokken halv fem å poster noen gamle bilder. Det er helt sykt hvordan dagene varierer for tiden. I går klarte jeg ikke å ta meg selv i å engang skrive noen få setninger på bloggen, så jeg lot den heller være. I dag vil jeg filme, ta masse bilder og bare skrive. Tror jeg må bruke litt tid på å bygga opp bloggen slik at jeg etter vært klarer å poste innholdsrike innhold. Å, gud så kjedelig jeg snakker nå. Blogg, blogg, blogg.
Jeg er en sinnsyk endringsperson når det kommer til omgivelser og møbler. Jeg er så lei av rommet mitt nå at jeg snart river hodet av meg selv. Grunnen er kanskje fordi jeg aldri beveger meg ut fra det, men også fordi det ikke er meg. Jeg får så lyst til å brenne alle møblene å bare begynne helt på ny, være kreativ og egen. Klarer ikke å vente til jeg er gammel nok til å lage huset mitt akkurat slik jeg vil ha det. Jeg har faktisk mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har flyttet rundt på alle møblene på rommet, men trist nok så er plasseringen jeg har nå sikkert den beste. Men siden jeg tross alt begynner å bli gal, så er det vell på tide med nok en forandring.
Nå skal jeg prøve å være litt kreativ og faktisk gjøre noe nyttig. Hobby ting som jeg er altfor dårlig til å lage tid til. Her er noen bilder av klerna mine fra en soldag i det fjerne. Bukse fra usa, T-skjorte/kjole fra monki. Takk for at du tok deg tid til å lese dette kjedelige innlegget!
For en stund tilbake så fikk jeg en interessant melding av mamma på skolen der hun skrev at jeg måtte ringe henne MED EN GANG. Jeg satt i etterkant å skalv av skrekk og trodde selvfølgelig det verste, en av dyrene våre har blitt drept. Jeg brukte lang tid med å ringe tilbake uansett hvor langt friminutt vi hadde. Til slutt tok jeg meg sammen å ringte mamma opp igjen. Ingen hadde dødd. Ingen andre en min lille baby. Kamera linsa mi hadde blitt spist opp av den kjære ungdomshunden min. Så i dag har jeg tenkt litt på hva jeg skal gjøre med dette, og bruker midlertidig 40mm på alle bildene mine. Kamerautstyret mitt er hellig for meg og om noe blir ødelagt så blir jeg selvsagt veldig skuffet. En uke før jeg skulle til USA sviktet faktisk min kjære Olympus meg, men heldigvis fikk vi ordnet det før reisedag. Aldri vært mer lykkelig i mitt liv når jeg fikk ta det med meg likevel, wuhu!
MEN tilbake til overskriften: Hvordan dyrene mine påvirker livet mitt? Ja altså det første avsnittet sier jo litt. Har vært et par ødelagte klær og ting opp igjennom årene for ikke å snakke om alle trusene og sokkene jeg finner rundt hele huset. Veldig irriterende andre ord. Har ellers hatt en urolig natt med katten på naboputen som absolutt skulle plage livet ut av meg. Jeg er veldig positiv til å sove med katten min, og det er ikke noe annet jeg syntes er koseligere HELT til klokka blir 4 på moringen når hun vekker meg. Verdt det, men ja altså. 4 om moringen. Skal ikke si noe mer om dette. Sov godt alle der ute.
Satt å lurte på hva innlegg jeg skulle skrive i dag, og bestemte meg for en liten ?facts about me?. Fant i ettertid at det ikke er lenge siden i det hele tatt siden jeg gjorde dette, men la gå. Å dele litt rare ting om seg selv er en glede for min del så kos dere:
Jeg dusjer i kaldt vann. Veldig mange blir sjokkerte når jeg nevner dette, men jeg dusjer ofte i kaldt vann. Som person er jeg ofte veldig varm så å ta meg en kald dusj er noe jeg foretrekker ofte. Jeg er også en dusje-hater fordi jeg virkelig gruer meg hver kveld når jeg må dusje. Jeg syntes det er bortkastet tid og bruker så lite tid som mulig inni dusjen. Kan kanskje sammenlignes litt med en katt? Hater virkelig å bli blaut til alle tider og holder meg helst borte. Litt dobbeltmoralsk at jeg ofte gleder meg over at det regner ute, men kun under paraplyen.
Jeg er negle gal. Jeg har en avhengighet av å ha fine negler og mye tid går på å prøve å oppnå dette. Lange negler er et must og gud forby at noen av dem knekker. Jeg får faktisk helt panikk om det er fare for å knekke eller ripe en negl. Neglefilen er med i alle tider om det skulle oppstå nødstilfeller, eller om jeg bare kjeder meg i timen. Jålete? Litt kanskje.
Jeg nynner. Er det noen det er irriterende å ha rundt seg i klasserommet, så er det antageligvis meg. Jeg synger, nynner og snakker veldig høyt, veldig ofte. Hehe, no shame.
Jeg kobler ut. Jeg er en utrolig distansert person generelt og har noen ganger vanskeligheter med å følge med i en samtale. ?hæ, kadå?? er en standard kommentar fra meg. Jeg får med meg lite informasjon og folk rundt meg blir ofte irritert dersom jeg ikke følger med eller stiller unødvendige spørsmål som jeg burde fått med meg. Jeg forstår ikke hvor dette kommer fra, men er en stor del av min hverdag. Jeg later som jeg hører etter i samtaler flere ganger en jeg tørr å innrømme, sorry.
Jeg er avhengig av kaffe. Det hender jeg noen ganger frivillig skipper over kafeen om morgningen og jeg angrer like mye hver gang. Jeg skuffer meg selv stadig når jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke trenger kaffe for å holde meg våken. Skuffelsen inntar når jeg kommer på skolen med økt hodepine og nesten sovner i hver time. Dette er faktisk uavhengig av hvor mye søvn jeg har fått og er egentlig trøtt 24/7. Hat og elsk forhold til kaffe egentlig.
Jeg lukker aldri døren. Hvis jeg går ut av et rom, lar jeg som regel døren stå åpen naturlig, mens andre river seg i håret av tanken. Folk rundt meg kan bli en smule irritert på meg for dette og tvinge meg til å gå å lukke døren på rommet mitt for eksempel. Jeg tenker ikke over dette selv og kan finne på å gjøre de rareste ting, med soveroms døren oppe.
Jeg utsetter alt. “Jeg tar det senere” er et kjent sitat i mitt hus, på skolen og ellers i hverdagen min. Jeg vet hva jeg må gjøre, når jeg må gjøre det, men hvorfor gidde når jeg faktisk kan vente. Jeg har tatt meg selv i å begynne på en flere ukers innlevering 50 minutter før fristen en gang. Jeg rakk det, men forhåpentligvis var dette kun et engangstilfelle.
Jeg sliter med dilemma. Jeg er utrolig dårlig på å bestemme meg for små valg. Sandwich is eller snickers is er en klassiker og jeg kan stå å gruble og tenke i lang tid for å bestemme meg. Velger jeg feil is og tar mitt første bit angrer jeg veldig mye og kan faktisk bli veldig irritert over det dårlige valget jeg har tatt.
Jeg har forhold til bamser. Bamser er noe jeg alltid har sett på som noe nært av meg og har gjennom årene hatt utrolig vanskelig for å kaste bort bamser. Nå har jeg tre bamser på rommet og jeg må alltid passe på at de ligger på en fin måte, å ikke på gulvet. I USA kjøpte jeg en bamse som jeg fikk et tett forhold til og har ellers behandlet de såkalte build-a-bear bamsene mine som unger. En gang skulle alle ta med seg en bamse på barneskolen, og det stoppet ikke meg i å kle opp bamsen, smøre den matpakke og sette på en ryggsekk. Blir nok aldri voksen.
Dette er noen få ting av mange som er veldig typisk meg og kanskje for andre også. Ha en fin onsdag alle sammen!
(Var det her jeg skulle kommentere at jeg har kviser i ansiktet? :P)
Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og fikk meg selv opp fra sengen visst nok. Plutselig fikk jeg lyst til å kjøre full innsats på bloggen fremover og jeg begynte å fundere litt på dette. Altså når jeg setter ting i et annet perspektiv så er plutselig ett innlegg om dagen utrolig lite og jeg forstår ikke helt hvordan det kan være så vanskelig. Jeg kan le av meg selv om en uke når jeg plutselig slutter å blogge igjen, men nå føles det ikke slik. I dette øyeblikket har jeg endret litt perspektiv og virkelig funnet ut hvor mye jeg elsker å skrive, dele og BLOGGE. Jeg har blogget siden 2012 med store mellomrom og aldri helt funnet personligheten min gjennom tekstene og bildene jeg har skrevet. Forsøkt her og der, men nå føles det annerledes. Jeg skal fokusere og konsentrere meg om at bloggen skal bli en større del av min hverdag. Jeg vil skrive ting som kommer fra hjerte og legge mindre fokus på overfladiske ting jeg ikke bryr meg om. Selvfølgelig har jeg en overfladisk side som handler om negler, hår og sminke som jeg også liker å skrive om, men jeg vil aller fremst at bloggen skal speile hvem jeg er som person.
I dag for eksempel. Jeg tok bilde av tomatsuppen min, og hadde planer om å legge det på bloggen men det sparte jeg meg for. Å gå rundt å dokumentere litt her og der kan da ikke være så vanskelig. I dag har jeg gått rundt i mitt eget hus og surret litt på tankene jeg har om alt slags mulig. Jeg vil at bloggen min skal speile nemlig dette. At jeg er en vanlig jente som kjeder seg på rommet sitt, men at jeg kan skrive det på en litt annen måte en det de typiske bloggerne gjør. Så naiv som jeg er så føles jeg faktisk at jeg skiller meg ut fra mengden, men jeg har ikke helt klart å vise det ennå. Kanskje jeg kan snakke mer på video, slik at dere får et bedre innblikk i nettopp dette. ÆÆ ble veldig gira nå jeg. Jeg føler jeg har noe å gi som jeg selv ikke har sett i bloggnorge på samme måte som jeg vil fremstille. Mye surresnakk her på min absolutt verste dag i uka. Jeg-hater-alle dagen. Tirsdag. Forresten så bare måtte jeg være litt selvironisk i bilde-kommentaren min, men syntes jeg var morsom så lol. OG her er hunden min, fordi jeg ville:
