Nei jeg er faktisk ikke det. Eller jeg har ikke helt funnet ut av det ennå vertfall. Hvis jeg blar gjennom bloggen min selv, innser jeg at jeg faktisk ikke har nådd målet mitt. Selvom jeg ikke har et mål. Jeg ser gjentatte sminkeinnlegg blandet med selvportrett der jeg forteller om den dårlige motivasjonen min eller hvor fantastisk dagen min er. Sannheten er at jeg blir missfornøyd med tanken. Det er ikke sånn jeg vil at bloggen min skal være.

Jeg har i noen dager nå tenkt. Eller egentlig i noen måneder prøvd å finne ut hvordan jeg skal kunne forsette med en hobby innen skriving, og sannheten er at jeg sliter skikkelig med å finne ut hvordan. Svaret jeg har funnet til nå er å blogge. Jeg må dele opp tankene mine i små porsjoner for øyeblikket. Jeg har altfor mange tanker til å kunne få det ned på et word dokument, noe jeg har prøvd. Jeg vil kunne skrive smått om forskjellige emner som intresserer meg eller som slår meg inn, ikke prøve å lage en big deal ut av hvert ord slik som jeg kanskje har hatt i tankene tidligere. Når jeg ser tilbake på denne bloggen vil jeg faktisk ikke lese om hva maskara jeg brukte, selvom jeg naturligvis syntes det er gøy å dele. Jeg vil faktisk kunne gjøre noe mer ut av det jeg skriver. 

Jeg er pisselei av alle de tusen bloggene der ute som gang på gang skriker etter oppmersomhet for å få flere lesere med å skrive om det samme som alle andre gjør. Fordi det er det som er sannheten. Rosabloggerene skriver om det samme. Det er gørrkjedelig. Jeg burde egentlig ikke klage med tanke på at listen med bloggere jeg selv leser skriver faktisk om det samme, og jeg leser det forsatt. Men jeg klandrer ikke rosabloggerne, de får styre på. Jeg er kanskje en selv. For hva er egentlig en rosablogger?

Jeg er med i et samfunn av bloggere, hvor jeg vet flere bruker en “oppskrift” for å få flere sideklikk. Jeg har selv gjort det gjentatte ganger med et mål om at leserantaller skal øke. For min egen tilfredstillende. Jeg vet at når jenter klikker inn på bloggen min så er det ingen som sier wow. Nettopp fordi jeg blogger som veldig mange andre. Bloggen min er ikke noe annet en en annen versjon av de flere tusen som ligger der ute. Vil jeg ha en outstanding blogg? Nei, det er ikke det som er poenget. Jeg vil heller ha et innhold som jeg kan være fornøyd med på min egen måte.  Skal jeg ha flere lesere, vil jeg at de faktisk skal lese bloggen, å ikke bare klikke innom for nysgerrighet. Noe jeg ikke har fått til enda.

For å være helt ærlig vet jeg ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget, hvem som leser det eller hva jeg prøver å oppnå med å fortelle et publikum bestående av ingen. Men jeg vet at jeg vil blogge.

Jeg er ikke noe fisefin på bildet under, jeg syntes selve bildet er litt humoristisk men det er min mening.