Nå er jeg hjemme igjen etter en måned i California. Jeg har brukt dagene etter jeg kom hjem til å se venner igjen og slappe mye av. Det var veldig rart å komme hjem til vanlige rutiner, og ikke minst veldig veldig trist å reise fra vennene mine. Jeg griner ikke lett, så jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle gråte så mye når jeg forlot Long Beach, men det gjorde jeg. Jeg har som sagt blitt så glad i folkene der nede, at det å ikke se dem hver dag lenger er veldig rart. Men det er godt å komme hjem også. Jeg har savnet å kunne planlegge min egen hverdag, slappe skikkelig av, se på netflix, være oppe lenge og sove så lenge jeg vil. Nå sitter jeg igjen med en rar følelse, fordi California føles så utrolig langt borte. Døgnrytmen min er helt ødelagt for tiden. Jeg sover så utrolig lenge ut på dagen, uansett hvor mange alarmen jeg tar på for å vekke meg. Hver dag siden jeg kom hjem har jeg blitt vekket SENT på dagen. Dette skal jeg prøve å fikse snart fordi det er skikkelig irriterende. Jetlaget har virkelig påvirket meg.

Hvis noen vurderer å reise på spåkreise til neste år, så skal jeg lage et litt mer infomerende innlegg senere om mitt inntrykk. Jeg skal også prøve å redigere sammen en video, sien jeg har filmet litt der nede. Ellers anbefaler jeg alle å reise! Jeg har hatt en opplevelse for livet som jeg skal se tilbake på til jeg dør, og det mener jeg. Det er virkelig ikke det samme som å reise på en vanlig ferie. Stemningen du får av alle menneskene, skolen, campus, ledere og hele pakken er helt unik. Det er selvsagt hva du gjør det til, og jeg tror ikke alle trives like mye der nede. Hvis man er positiv og liker seg rundt mennesker, så dra! Det er så verdt det. Jeg skulle ønske jeg kunne spole tilbake i tid og oppleve alt på ny.