Jeg må bare begynne med å skrive tusen takk for støtten jeg her fått etter sist innlegg. Nå er jeg mer motivert til å forsette kuren og å fullføre til sommeren. Dette er en tøff kur for mange å gå gjennom, så andres erfaring er gull verdt for meg. Jeg håper at jeg klarer å holde meg tilstede psysisk og at jeg er sterk nok. Jeg propper i meg en del hormoner gjennom denne perioden og flere kan føle seg dårlige eller i verste fall få depresjon.

Jeg skal prøve å komme meg skikkelig på bena når det kommer til bloggingen. Å virkelig sette arbeid og sjel i innholdet her er noe jeg lenge har ønsket. Jeg skal jobbe gradvis for å bli bedre, å jeg forventer ikke at det skal skje over natten. For at jeg skal klare å forsette slik jeg vil må jeg være målrettet og ikke minst sterk. Det er et undertall av mennesker som faktisk forstår hvor mye arbeid og tid det tar for bloggere å oppdatere jevnlig. Mitt mål er jo selfølgelig å nå flere mennesker gjennom bloggen, men det kommer ikke til å skje om jeg ligger på latsiden. Viljestyrken må være høy og dagene jeg aller minst vil blogge, må jeg klare å reise meg fra sofaen. Klarer jeg å prestere mitt beste og jobbe hardt, skal jeg være fornøyd med hva en det står på lesertallet. Det viktigste for meg er å gjøre mitt beste. Blogging er ikke og skal ikke være en konkurranse, det er en hobby. Jeg håper jeg klarer å ta skikkelig tak i meg selv, fordi om jeg kjenner meg selv rett er det ikke mange dagene før jeg gir opp nok en gang. For meg bør bloggingen være en vane. Jeg vil at det skal være noe som faller meg inn veldig naturlig, slik at det ikke blir et strev. Motivasjonen kommer til å variere, det er opp til meg hvordan jeg takler dette. Jeg ønsker veldig sterkt å kunne oppdatere minst en gang til dagen, så jeg skal gjøre mitt beste fra nå av. 

Idag får dere et gammelt bilde av meg og hunden min