Idag når jeg våknet følte jeg at hode mitt skulle sprenge og øynene mine skulle svi av. Det er altså slik det føles for meg å endre døgnrytme, hver gang. En kopp med kaffe og litt mat håper jeg skal kunne sette kroppen igang. Jeg syntes det er så fasinerende hvordan hodet og kroppen påvirkes av hva handlinger man må eller ikke må gjøre. For eksempel hver skolemorgen kan jeg være mer våken og det er lettere å stå opp av sengen kl 6, fordi jeg må. Helgemorgninger er helt annderledes og om jeg har på alarm tidlig er det umulig å komme meg ut av sengen uavhengig av hvor trøtt jeg er. Jeg må liksom bare ligge i sengen i 2 timer fordi jeg kan. Hater meg selv for dette fordi jeg vet hvor mye jeg elsker å starte dagen tidlig og å være produktiv. 

Jeg holder på å ta bilder til et skoleprosjekt idag, med et litt annderledes og utfordrende tema som jeg har valgt selv. Kanskje noen av dere vet at jeg er en perfeksjonist uten like når det kommer til hvordan jeg ønsker at bildene mine skal være, så det blir spennende å se om jeg får til noe jeg ikke har prøvd på veldig lenge. Igår tilbringte jeg en liten del av dagen min med best girl Mina, som med glede var villig til å stille seg både forran og bak kameraet. GLEDE.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske