Helt utrolig ironisk at jeg laget en YouTube video om “hvordan overleve vinteren” når jeg såvidt klarer det selv. Om snøen ikke hadde vært så nydelig, hadde jeg nok ikke vært utenfor døren i det hele tatt disse månedene. Ikke bli bekymret, det går fint. Eller ikke. Uansett, jeg er skikkelig irritert på livet for tiden og det forstås vel innledningsvis. Kroppen min veier for mye på vinteren, og da mener jeg ikke kg, men den er for tung å bære på. Jeg syntes det er vanskelig å stå opp, vanskelig å gå til bussen, vanskelig å gå av bussen, vanskelig å reise seg for å tisse og den er generelt for tung for meg. Jeg er irritert fordi jeg har et bilde om hvordan jeg ønsker å leve i 2019, men jeg hver dag klarer å bevise til meg selv at jeg aldri kommer til å oppnå de tingene jeg ønsker, aldri begynne å trene, aldri begynne å male, aldri virkelig faktisk gjøre skole på skikkelig osv. På en annen side føler jeg mer veldig inspirert og jeg finner på nye ting jeg ønsker å prøve ut. Problemet er at jeg ikke gjør dem, men det er det jeg ønsker å endre på. Jeg er for mye på mobilen for eksempel. Jeg sitter for mye stille, men igjen: her kommer den tunge kroppen min inn i bildet som er for tung til å løftes. Kanskje den blir lettere når varmen kommer, men tenk hvis ikke? Når skal jeg kjenne på følelsen av å være i kontakt med kroppen min? Det er en følelse jeg lengter etter.
Dette er ikke et innlegg som handler om hvor mye jeg på daglig basis skuffer meg selv, men heller hvordan jeg ønsker å forbedre meg. Noen ganger føles ting håpløs, og det er lov. Problemet er at jeg for en gangs skyld ikke tillater meg selv å syntes synd på meg selv. Jeg ønsker heller ikke å bli bedre imorgen, men jeg ser fremover og tenker at det kommer til å gå bra. Jeg skal bli flinkere å ikke være på mobilen, og jeg ønsker gjerne å finne mer glede i å bevege på kroppen. Puste bedre. Jeg ønsker å være streng, men samtidig gi meg selv rom for å feile og prøve på ny. Om jeg spiser meg selv opp etter første forsøk, oppnår jeg ingenting. Idag kjøpte jeg meg en berlinerbolle, og den ligger på kjøkkenbenken og tiner for øyeblikket. Utrolig teit av Rema 1000 å legge den i frysen, det ønsket jeg ikke. Jeg gleder meg utrolig mye til å spise den, og jeg skal IKKE få dårlig samvittighet etterpå. Livet er for kort til å få dårlig samvittighet over en berlinerbolle. Det betyr ikke at jeg skal spise usunt til alle måltider, men mer om babysteps. Jeg ønsker ikke å kutte ut livet fordi det er nytt år og nye muligheter.
Siden vi var inne på det, la oss snakke om nyttår. Jeg laget meg selv nyttårsforsett faktisk, for første gang på en stund (noen år, lol). Noen mener kanskje det er klisje og uoverkommelig, men der er jeg uenig. Om mine nyttårsforsett ikke hadde vært realistiske, da kan jeg forstå tanken, men jeg ser på det nye året som en mulighet og jeg ønsker ikke å skamme meg for det. Faktisk, har jeg spist mindre kjøtt i 2019. Jeg ønsket i halve 2018 å bli flinkere å ikke spise kjøtt, men gjorde det aldri. Om ett nytt år kan være med å gjøre mine vaner bedre, hva er i veien med det lurer jeg på. Om det for så kun er for 3 måneder, hva så? Om noen ønsker å gjøre endringer i hverdagen, enten om det er å trene mer eller trene mindre så kunne jeg aldri vært en person som skulle stå i veien for andres mål og ambisjoner. Føler noen ganger (hvert nyttår) at det har blitt en IT-ting å hate på nyttårsforsett, på samme måte som det er en IT-ting å hate på veganere, folk som stemmer for “høy” skatt og Sophie Elise. Jeg er FOR alle de tingene, så hat i vei men thats my life. Hahaaaa nååå sporet jeg av.
Lykke til i 2019 Tonje, jeg heier på deg! Om livet noen ganger suger, så la det suge litt. Det kommer til å føles bedre og det er forståelig. 2018 var tvert imot et lett år for deg, og du har kjempet jævla hardt. Love You.
xoxo
