Jeg har kommet til et stadige i livet mitt nå der jeg stiller meg uendelige spørsmål om hva som er viktig og ikke. Jeg lurer på hva jeg selv interesserer meg for og hvorfor jeg i aller dager leser, trykker meg innpå og er vitne til ting jeg overhodet ikke har lyst til å være en del av, fordi jeg mener at det ikke gir meg noe innhold i min hverdag. Jeg vil fylle min hverdag med ting som er viktig for mitt liv og interessene jeg har rundt det. Med andre ord så gjør jeg ikke det nå. Jeg føler jeg har pliktet underbevisstheten min til å ta alle dumme valg som å klikke og styre på. Hvorfor i alle dager skal jeg trykke meg innpå en blogger som forteller for tjuende gang at eksen var utro, når jeg egentlig syntes at jeg mister hjerneceller av det. (he he) Jeg vil begynne med å fylle livet mitt med informasjon som gjør at jeg vokser som en person, og som jeg mener gir mening. Vi er allerede fanget i denne verdenen med sosiale medier som vekker oss om morgningen og kysser oss godnatt på kvelden. Så mitt spørsmål er, hvorfor ikke fylle den med tid og innhold som faktisk har noe å si for meg som person. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvor mye lekser en annen person har, men sitter fortsatt å scroller gjennom privatbrukeren min til mobilen min (og hodet mitt) klikker. Det er tid jeg kunne brukt på å lære, lage, skrive eller kose med katten min. Fordi asså? Å kose med katten min i 1 minutt er mer meningsfylt for meg en å sitte 4 timer på sosiale medier. It makes senses.
Men ja, jeg er i et forvirrende stadie hvor jeg har lyst til å slå mobilen min på flymodus, men samtidig aldri noen gang gjøre det igjen. Neida, jeg vil altså, men så var det den der underbevisstheten min da. Damn u. Vi lever i en tidsmaskin der tiden flyr forbi like fort som man flyr nedover feeden på instagram, fordi lets face it: du har aldri lagt merke til hvor fort tiden går før. Jeg er i et tenkestadie hvor jeg også setter spørsmålstegn om hva jeg virkelig vil at denne bloggen skal handle om fordi plutselig ble det å skrive om klær veldig urelevant, og jeg vil heller snakke om hvor sykt dumme vi mennesker er. Det er jo det jeg virkelig liker å formidle, fordi den kjolen finner du nok på en annen blogg uansett.
Idag har jeg lest et magasin, og vært generelt lite på sosiale medier. Jeg har drukket en kopp med kaffe, og stirret på to hunder som leker på en gård isteden for å sjekke feeden. Om jeg er stolt, nei. Fordi det er IKKE være noe å være stolt av. Jeg er ikke stolt over at jeg må tvinge meg selv til å løfte haka og legge mobilen vekk, jeg skammer meg. Og det burde du også.
Jeg er over gjennomsnittet glad i å sette pris på ting rundt meg, selvom jeg kanskje ikke nevner det høyt. En egenskap jeg savner hos flere er at man må bli flinkere til å sette pris på småting som i hovedsikt er ting som kanskje mange kan se på som ubetydelige. Små ting som gjør det å leve, litt bedre uten at man egentlig legger merke til det. Slike ting er hyggelig å tenke litt ekstra på syntes jeg. Det tar lite energi å sette seg inn i en spesifikk hendelse og rett og slett elske følelsen du er i, å rett og slett verdsette det du opplever. Vi er kjempe heldige og vi kryr av gleder rundt oss hver dag som vi går glipp av. Se dere litt rundt og løft ansiktet opp. Du kommer til å se flere viktigere ting, ikke bare i din hverdag men i andre sin også. Ting som omringer oss påvirker vårt syn i samfunnet på en måte som er vanskelig å tenke seg til. Jeg kan gjette meg til at de fleste som leser dette tenker i gjennomsnittet over verdiløse ting som foregår i en boble hvor man ikke ser hva som sitter rett ved siden av deg, på utsiden. Og med dette tror jeg du vet hva jeg mener, men jeg trenger ikke å fordype meg mer. Jeg, f.eks er utrolig fasinert over mennesker, uansett hvor lite de er med i mitt liv. Og de jeg vet hvem er, fordyper jeg meg i. Jeg vil vite mer om personlighetstrekk og grave langt inn i hva som skaper en individ. Går jeg en tur, kan jeg fantasere meg rundt og skape historier som sikkert ikke engang eksisterer. Jeg setter pris på mine omstendigheter, og det gjør at jeg føler meg litt viktigere. Jeg hører til et sted og ser det. De fleste jeg kjenner lever et A4 liv hvor det er begrenset hvor mye nytt man ser eller opplever hver dag. Vi har rett og slett et eget ansvar til å kunne gjøre hverdagen litt bedre å leve, uansett hvor kjedelig brødskiva med syltetøy smaker. Bare så du vet det så har det syltetøyet en historie du bryr deg lite om, men kanskje den er litt interessant alikevel, om du bare setter pris på det. Jeg kan filosofere meg rundt dette emnet, men jeg har tenkt å avslutte innlegget ved å nevne noen små ting jeg setter pris på i min hverdag.
Et bra fotografi. Jeg har et utrolig stort hjerte for å skape noe fint gjennom kameralinsen, og det vet vell alle som noengang har lest min blogg. Jeg kan ha den verste dagen noensinne, men om jeg da klarer å få et bra knips på kameraet lyser hverdagen opp. Jeg er flink i veldig lite ting hobby-relatert, så det at jeg kan føle meg fornøyd med noe blir jeg blir veldig glad for.
Et sekund lykke. Har du noen gang opplevd at du er i en situasjon som ikke er særlig spesiell, men du er f.eks med en besteveninne og dere plutselig opplever noe utrolig bra, ler eller bare snakker. Også kommer du over tanken på hvor bra det øyeblikket faktisk er, og du innser at du er lykkelig. Du omringer deg rundt noen som betyr noe og endrer hverdagen din. Altså, det er ikke uten grunn at jeg er avhengig av de aller nærmeste.
Et bra måltid. Jeg er et matmenneske uten like og ved å spise noe jeg elsker, opplever jeg fullstendig lykke. Sjokolade er alltid en favoritt og jeg kan faktisk oppleve at om jeg virkelig nyter sjokoladen min, så blir omverdenen uviktig. Jeg fokuserer så mye på sjokoladen, min kjære elskede sjokolade som jeg er så glad i. Ellers nyter jeg alltid hvert enkelt vellaget måltid, og gruer meg til jeg føler meg mett.
En kattehilsen. Jeg lever et liv rundt dyr, og også mine to katter. Et mjau for meg er ikke det samme som et bjeff fra en hund og med andre ord blir jeg glad om katten min maser litt. Som den gale kattedama som jeg er pleier jeg også å mjaue tilbake? så der står plutselig jeg og katten min og mjauer fram og tilbake. Forskjellen er at jeg gjør det for å få et forhold til katten, mens katten skriker om mat. Ellers syntes jeg det er musikk i ørene mine å høre katten min mjaue til meg hver morgen jeg åpner soveroms døren min. Da har hun nemlig ingen andre å plage siden huset er tomt, så da er jeg siste utvalg. Jeg setter pris på det da, og jeg startet en trøtt morgen med min elskede kattepus.
Tanker. Ingen ny sak at jeg tenker mye på ting rundt meg. Jeg elsker å tenke, spekulere og drive tankene unna. Jeg kunne ligget en hel natt å filosofert. Jeg føler noen ganger at jeg har så mye som skjer i hjernen min på en gang at det er mye av grunnen til at jeg ikke klarer å ordlegge det. Det er så mye jeg vil dele med dere som jeg tenker hver dag, men jeg blir som regel distrahert med nye tanker, også bobler de seg oppå hverandre. Om jeg virkelig innstillinger meg å bare fokuserer på å sitte meg et rolig sted å tenke, er det noe av det mest meningsfylle jeg kan gjøre i løpet av en dag.
Å Være offline. Hallo? Når skal vi innse at det beste livet vi lever er offline. Jeg har blitt flinkere for tiden å sette meg ned å skrive, lese eller gå tur. Jeg legger oftere fra meg mobilen for tiden, men jeg kan også være totalt avhengig av den. Åhr. jeg hater internett noen ganger, så en glede i min hverdag må være å faktisk gjøre noe meningsfullt utenfor skjermene.
Været. Været er tidens emne, right? Man blir utrolig påvirket av det og det er der uansett om du vil det eller ikke. Jeg klager på været hele tiden, og noen ganger gjør jeg ikke det. De gangene jeg går ut av huset med paraplyen over hodet, lukter regnet er faktisk svært undervurdert. Om jeg tar meg selv i å tenke på det, så er været ganske fantastisk til alle tider. Sånn egentlig.
Jeg snakker mye om kattene på bloggen, deal with it.
Jeg tok en hel haug med bilder fra årets påske-hyttetur, som jeg gjerne kunne delt med dere. Med tanke på at alle er av min kjære tanteunge kan jeg enten publisere dem litt her og der, elle bare vise dere noen få. Under ser dere kjære Mina som har brukt for mange timer oppi et boblebad. Det er en fryd å følge med på gleden hennes ved å hoppe og kaste seg rundt med baderingene hennes. Litt vann i munn og øyne skjer i blandt, men hun tar alt med et smil og fortsetter å øve på å svømme rundt. Det er så fint å være vitne til et lite barn med så lite bekymringer som vet hva som skal til for å ha det gøy.
Flere måneder på intensiv kvisekur og her sitter jeg, med en gigantisk kvise på haken. Nå som jeg har komt så langt kan jeg jo med det samme tilegne denne bloggen til alle kvisene mine, fordi det virker som det viktigste i verden for tiden. KVISER. Jeg er så lei av å snakke om kviser, men samtidig klarer jeg ikke å holde kjeft om hvordan livet mitt kommer til å bli flawless med en ren hud.. (??) Nei, men jeg snakker med erfaring her: kviser messer med selvfølelsen. Min hverdag for tiden består av kloring av ansikt, blod på lepper og utslett på hender. Megakviser titter ennå innom, men heldigvis klarer jeg å se fremgang for en gangs skyld.
Jeg satt på kjøkkenet idag og stappet i meg nesten en hel grandiosa pizza, mens jeg med tilfredstillelse klorer meg i ansiktet. Jeg leter konstant etter flere arr å lage. Bevisst og en forferdelig uvane jeg kommer til å angre mye på. Med det samme siste pizzastykke var spist opp hadde jeg også klart å klore ferdig alle åpne sår i ansiktet. BLANDT ANNET denne kjære kvisen som fikk se lyset idag under titalls foundation lag. Da tenkte jeg faktisk at vet du hva? det er jo bare en kvise. Jeg blir faktisk ikke stygg, selvom jeg har en stor rød prikk i ansiktet. Det er faktisk ikke verdens undergang, og den følelsen var deilig å kjenne på idag etter flere måneder med slit. Så folkens, poenget mitt er at du trenger ikke å grine om du våkner med en kvise midt i fleisen. Husk at det finnes mennesker som sliter mer med dette en deg, og kvisen forsvinner. Nå snakker jeg i utgangspunktet til dere som får en kvise her og der, og ikke til dere som sliter med det samme som meg. (Jeg griner med dere,neida) Når kuren min er ferdig kommer jeg fortsatt til å få kviser, og det skal gå fint. Jeg overlever.
Igår opplevde jeg for første gang å være vitne til at besteveninna mi tok tatovering. Jeg er utrolig sjalu på min kjære besteveninne som tok en nydelig tatovering og jeg klarer ikke å vente til det endelig er min tur! Tatovering er noe jeg har hatt lyst på veldig lenge, og jeg har lagt masse planer om hva og hvordan mine design skal se ut. Litt skummelt var det å se på og jeg er kjempe nervøs for hva smerter jeg kommer til å utsette meg for etter jeg fikk se igår. Det er nok litt mer nervevrekkende og overaskende en det jeg alltid har trodd. Det kommer nok til å gjøre vondt, så da får jeg bare håpe at det er verdt det, men det er jeg sikker på! Super stolt av Hannah som gikk gjennom med dette for første gang, jeg er forferdelig sjalu og resultatet ble kjempe bra.
Idag når jeg våknet følte jeg at hode mitt skulle sprenge og øynene mine skulle svi av. Det er altså slik det føles for meg å endre døgnrytme, hver gang. En kopp med kaffe og litt mat håper jeg skal kunne sette kroppen igang. Jeg syntes det er så fasinerende hvordan hodet og kroppen påvirkes av hva handlinger man må eller ikke må gjøre. For eksempel hver skolemorgen kan jeg være mer våken og det er lettere å stå opp av sengen kl 6, fordi jeg må. Helgemorgninger er helt annderledes og om jeg har på alarm tidlig er det umulig å komme meg ut av sengen uavhengig av hvor trøtt jeg er. Jeg må liksom bare ligge i sengen i 2 timer fordi jeg kan. Hater meg selv for dette fordi jeg vet hvor mye jeg elsker å starte dagen tidlig og å være produktiv.
Jeg holder på å ta bilder til et skoleprosjekt idag, med et litt annderledes og utfordrende tema som jeg har valgt selv. Kanskje noen av dere vet at jeg er en perfeksjonist uten like når det kommer til hvordan jeg ønsker at bildene mine skal være, så det blir spennende å se om jeg får til noe jeg ikke har prøvd på veldig lenge. Igår tilbringte jeg en liten del av dagen min med best girl Mina, som med glede var villig til å stille seg både forran og bak kameraet. GLEDE.
Det var uplanlagt at jeg skulle ta en uke fri fra bloggen, men litt herlig var det også. Jeg kunne godt ha skytt meg selv i leggen for å gjøre dette, fordi nå kommer det til å bli enda hardere å starte å blogge hver dag igjen. Med tristhet må jeg dele at vinterferien er over og jeg begynner første skoledag hjemme i sengen min. Jeg har nemlig glemt hvordan det er å føle seg som et råttent egg på både innsiden og utsiden. Med andre ord så er jeg ikke photo-ready idag. Hvis dere ikke forsto det så er jeg altså syk, noe jeg kan krysse av på listen min av antall syke-ferier. Jeg blir altså syk hver eneste ferie, så sånn er det. Jeg er faktisk så lei av å holde meg inne i huset nå i denne sengen, at jeg faktisk gleder meg litt til å kunne gjøre noe med dagene mine selvom det er trist å si det. Jeg er ikke tidenes skolefreak, men liker ikke å gjemme meg inne i huset heller.
Vinterferien har vært fin og avslappende og jeg kan oppsumere den med noen enkle stikkord: Sims, mat, søvn, venner, mat. Feriens vendepunkt var når jeg i sannhetens øyeblikk måtte step up og klippe av meg neglene. Jeg er tidenes jåle når jeg sier dette, men det var faktisk for trist. Rettere sagt, de knakk av fordi de var for lange så jeg hadde ikke noe valg med å kvitte meg med resten. I dette øyeblikket sitter jeg å hører på barnehageungene som skriker av lykke utenfor huset mitt og jeg begynner å savne å være et barn. Hjelper lite på en stakkars syk sjels humør. Nå skal jeg skal drikke litt te og ellers drukne i dynen min. God bedring til meg. Versegod for mat bilder.
Haha jeg tok meg velfortjent (eller ufortjent) to dager fri fra mitt evig varende mål om å blogge hver dag. Jaja, nå er jeg kanskje forhåpentligvis på plass igjen med bedre innhold de neste kommende dagene/ukene/MÅNENDENE? Jeg er bare veldig lat for tiden så jeg tok meg nok en gang en rolig kosehelg med min kjære tante unge på besøk. Jeg ler av meg selv når jeg tenker på hva jeg egentlig har gjort denne helgen. For det første fant jeg fram min egentlig-ikke-eksisternde bakelyst. Jeg visste faktisk ikke at det var bollesøndag heller, men plutselig fikk jeg lyst til å bake boller, på instinkt kanskje. Dessverre ble de faktisk utrolig mislyktes og endte opp med å smake surt? Hvordan jeg i det hele tatt klarer å få boller til å smake surt kan jeg gruble på en stund, men pappa reddet heldigvis bolle gleden med å lage ny deig dagen etterpå, haha. Thank god. Ellers har jeg pinlig nok spilt en del sims. Tørr jeg å dele antall timer jeg har spilt? 17 timer i løpet av to dager. Når jeg først begynner så blir jeg avhenging og besatt av spillet.. jeg er heldigvis ikke den eneste. Jeg har også brukt en del tid på å ta bilder til skolen. Mye på en helg til å være meg, men en god helg ble det. Har nedtelling til vinterferie nå!
Hei og god fredag alle sammen! Idag har jeg tatt bilder til en skoleoppgave og jeg ble faktisk ganske fornøyd med resultatet. Jeg har fortsatt noen få bilder som gjenstår, men etter noen timers arbeid klarte jeg å få til mer en det jeg hadde trodd. I oppgaven skal vi jobbe med farge, noe jeg syntes er veldig spennende. Jeg elsker å utfordre meg selv og blir som regel alltid overrasket over hva jeg klarer å få til uplanlagt. Jeg stiller meg som regel foran kameraet uten en plan eller ide, så strømmer tankene inn ettervært og ting går litt på autopilot. Jeg kobler virkelig ut når jeg er midt i en shoot, og alt annet blir liksom litt borte? Det kalles terapi. Også må vi ikke glemme den gode følelsen av mestring, det er en utrolig god følelse og man blir litt addicted.
Jeg tok noen bilder fra behind the scenes til dere, så skal jeg klare å legge ut bildene så fort de er ferdig redigert. JEG GLEDER MEG. Dere kan bare tenke dere hvordan badet så ut etter jeg var ferdig. Glitter, maling og sminke overalt. Det er definitivt verdt det, hva gjør man ikke for det perfekte bildet..? (Bildet under er ikke en del av oppgaven, men et bilde jeg tok for å vise sminken)
Hei og happy tirsdag! (haha, jeg prøver vertfall) Har dere noen ting fra barndommen som bare sitter kjært og fast inni hjertet? Som for eksempel sanger, karakterer, tv-show og lignende? Det har jeg. Jeg elsker å høre på sanger fra fortiden, mimre og se på gamle bilder. Det er faktisk litt av poenget mitt med å ha blogg, å alltid lagre minner og tanker. Om jeg elsket noe som barn, føles det litt som om det er tatovert seg fast i husken min og den tingen blir automatisk veldig spesiell for meg den dag idag. Slike minner betyr utrolig mye for meg og jeg er livredd for å miste deler av livet mitt som ikke lenger finnes. Jeg blir utrolig fort opphengt i slike ting og kan sitte i timesvis å se tilbake. Jeg elsker for eksempel å se på gamle disney videoer, høre på 90talls sanger fra mods og aqua, hahaha. Håper det er en vane jeg aldri vokser fra meg, fordi det gir meg utrolig mye glede. Jeg vil ikke vokse opp for fort og jeg er redd for fremtiden, derfor kan det alltid være godt å ha noe å se tilbake på (samtidig som det gjør litt vondt..)
Jeg er forresten utrolig lei av å kun legge ut gamle portretter så jeg skal prøve å oppgradere galleriet så fort jeg har mulighet!
