Flere måneder på intensiv kvisekur og her sitter jeg, med en gigantisk kvise på haken. Nå som jeg har komt så langt kan jeg jo med det samme tilegne denne bloggen til alle kvisene mine, fordi det virker som det viktigste i verden for tiden. KVISER. Jeg er så lei av å snakke om kviser, men samtidig klarer jeg ikke å holde kjeft om hvordan livet mitt kommer til å bli flawless med en ren hud.. (??) Nei, men jeg snakker med erfaring her: kviser messer med selvfølelsen. Min hverdag for tiden består av kloring av ansikt, blod på lepper og utslett på hender. Megakviser titter ennå innom, men heldigvis klarer jeg å se fremgang for en gangs skyld.
Jeg satt på kjøkkenet idag og stappet i meg nesten en hel grandiosa pizza, mens jeg med tilfredstillelse klorer meg i ansiktet. Jeg leter konstant etter flere arr å lage. Bevisst og en forferdelig uvane jeg kommer til å angre mye på. Med det samme siste pizzastykke var spist opp hadde jeg også klart å klore ferdig alle åpne sår i ansiktet. BLANDT ANNET denne kjære kvisen som fikk se lyset idag under titalls foundation lag. Da tenkte jeg faktisk at vet du hva? det er jo bare en kvise. Jeg blir faktisk ikke stygg, selvom jeg har en stor rød prikk i ansiktet. Det er faktisk ikke verdens undergang, og den følelsen var deilig å kjenne på idag etter flere måneder med slit. Så folkens, poenget mitt er at du trenger ikke å grine om du våkner med en kvise midt i fleisen. Husk at det finnes mennesker som sliter mer med dette en deg, og kvisen forsvinner. Nå snakker jeg i utgangspunktet til dere som får en kvise her og der, og ikke til dere som sliter med det samme som meg. (Jeg griner med dere,neida) Når kuren min er ferdig kommer jeg fortsatt til å få kviser, og det skal gå fint. Jeg overlever.
Idag når jeg kom hjem fra skolen hoppet jeg over min oblikatoriske kopp med kaffe, og jeg føler at ansiktet mitt snart skal falle sammen. Dagen etter skolen har jeg vandret rundt halvvåken, tatt noen bilder til skolen og spist usunt. Har holdt meg unna godteri (Unntak av paddedrops) nesten hele uken, så nå som klokken har tikket fredag klarte jeg ikke å dy meg for å åpne godteskuffen. Bildene jeg tok idag er ikke dem som viser under, men noen jeg legger ut etter oppgaven er levert og de er redigert ferdig. Jeg innser etter hver photoshoot skjønneten bak hvert knips. Det ligger så utrolig mye arbeid og stress bak nesten hvert bilde, og det kan være utrolig vanskelig å faktisk se om man ikke er bak kameraet selv. Jeg dunket meg, skrapet meg, irriterte meg, frøs for å få ett bra bilde, men selfølgelig syntes det ikke. En av grunnene til at jeg elsker å fotografere. Alt kan bli fint, om man vil.
Jeg opplever å være like trøtt hver fredag, noe som er utrolig irriterende når jeg prøver å være foreberedt på å være oppe lenger og finne på ting.. Dessverre har jeg vanen med at jeg ofte sovner fort, vaser rundt forbi og får ikke helt gjort det jeg skal. Nå skal jeg psysisk forberede meg på å reise meg opp fra sofaen å vaske badene, før jeg kommer meg videre. Ender som regel opp med å springe ut døren fordi jeg har dårlig tid, men skal prøve å ikke la det skje denne gang. Denne uken har gått til å skolearbeid, noe som forklarer fraværer på bloggen. Jeg ønsker såklart å oppdatere oftere og jeg blir kjempe glad for å se at noen faktisk trykker seg innpå uten at jeg har blogget.
Bildene under har jeg brukt altfor lang tid med å poste her, uten noen grunn. Det har gått helt i glemmeboken, så da tar jeg det nå. Jeg tok dem til en skoleoppgave der jeg skulle bruke farger i bildene. Jeg kjøpte meg litt maling og sminke, så var jeg godt igang. Det finnes flere av disse, så jeg kommer kanskje til å poste noen andre senere! Hva syntes du?
Mandag igjen da. Nå har jeg startet nedtelling til påskeferie, sol og varmere grader. Og hallo, jeg blogger ennå folkens? Det hadde jeg aldri trodd, men her sitter jeg da. Det er ikke så vanskelig som man noen ganger skal ha det til, og ettervært går ting litt automatisk. Denne dagen har gått utrolig raskt, klokken er halv 5 og jeg har en del kjedelige ting som jeg må få unnagjort før jeg kan begynne imorgen. Jeg er i supersommer modus for tiden og er over gjennomsnittet klar til å ta farvel med vinter og varme klær. Jeg føler hele meg vandrer litt rundt på autopilot for tiden, og det syntes jeg er utrolig trist. Dagens rutiner går som regel i reprise og det er ingenting spesielt som skjer i det hele tatt. Skal det være slik om vinteren? Jeg er lei av hverdagen min og det er kanskje derfor jeg lengter så fælt etter å reise bort. Jeg vil boooort, forandre og oppleve. Eller så må det skje noe superbra her hjemme, slik at jeg ikke kjeder meg så fælt. Jeg føler at alt jeg gjør for tiden er å vente. Jeg venter på sommerferie, at kuren skal funke, at vennene mine skal komme hjem fra usa, ferie i syden, konsert og ikke minst på varmegrader. Det er så utrolig kjedelig. Jeg pleier vanligvis å ønske å stoppe tiden, ta en pause og leve i nuet. Haha, litt vanskelig for tiden når alt jeg ønsker er å endre datoen noen måneder framover. Okei, nå skal jeg slutte å sutre så fælt, livet er jo egentlig bra!
Under har jeg på meg et sett fra adidas som jeg har glemt bort i skapet. Haha jeg syntes egentlig det er liiiiittt for vågalt å vandre rundt med i offentligheten ennå, fordi jeg føler ikke det sitter helt på plass. Med litt posering, lys og kameratriks kan man få alt til å se bra ut da. Jeg vet forresten hvor lett det er å jukse på ting gjennom kamera, redigering osv.. så plis, ta ting fra internett litt for gitt fordi om det er noen som er UTROLIG klar over hvor lett det er å fake, så er jeg en av de personene som vet hva jeg snakker om. Ikke tro at jeg går rundt å faker på alt jeg legger ut, men det skal ikke mye til for å fikse litt og skape et annet inntrykk. Jeg kan innrømme det.
Heihei, mer kviseinnlegg! Nå er det noen dager siden jeg hadde mitt tredje legebesøk hos hudlege angående min isotretinoin kur. Kvisene forsetter å sette seg som lim på aniktet mitt og legen min konkluderte med at om jeg ønsket det, kunne vi forsterke kuren. Dette vil si at jeg tar 20mg mer, kuren kommer til å bli mer intensiv, mer bivirkninger og forhåpentligvis bedre sluttsresultat. Etter jeg begynte på kuren har ansiktet mitt vært proppfullt av kviser, spesielt på kinnene. Jeg har fått masse respons og motivasjon til å ikke gi opp fordi det er helt klart en tøff prosess. Selvtilliten har droppet, og det er tider jeg virkelig ikke har lyst til å engang prøve å sminke dem bort. Det er så rart at en så liten ting egentlig kan ødlegge selvfølelsen så mye som den gjør. Til tross for det føler jeg selv at når dette problemet forsvinner kommer 20kg til å bli løftet av skuldrene mine. Om det stemmer får jeg vente noen måneder å se.
Legen min ønsker så klart det beste for meg og det var helt fritt mitt eget valg å øke dosen, noe han syntes var veldig viktig. Han fortalte meg også at om bivirkningene blir for vanskelige eller ubegahelige kan jeg alltid gå tilbake til 40mg pillene som jeg har brukt en måned nå. Jeg både gruer og gleder meg til dosen begynner å virke, fordi jeg er usikker på hva jeg egentlig utsetter meg for nå. Jeg har alltid tenkt at det kommer til å være verdt det, itillegg vil en større dose minske sjansene for tilbakefall! Jeg er klar for å legge min sjel inn for å forbedre huden min og jeg teller dager, uker og måneder til jeg skal ta min siste pille, i cant wait. Jeg fikk også info om at huden min ikke kommer til å være fin før etter kuren er ferdig, fordi jeg kommer sannsynlig til å slite med rødhet, tørrhet og kanskje eksem.
Bivirkninger er en stor del av kuren og den siste måneden har jeg hatt det ganske fint. Kroppen min har blitt mer tilpasset kuren og jeg kjenner mindre på det, eller så er jeg kanskje bare vandt med det? Leppene og ansiktet er tørre. Noen dager våkner jeg med følelsen av sandpapir, andre dager ikke. Neseblod har oppstått oftere og ellers har jeg til tider vondt i ryggen. Jeg ønsker å oppdatere en gang i måneden for å selv holde følge med hvordan det har gått, kanskje hjelpe andre som tenker på det samme og se tilbake på dette i fremtiden.
Bildet over viser sannheten bak hvert enkelt av mine portrettbilder. Jeg skulle redigere bort urenhetene, men valgte å ikke gjøre det i dette innlegget. Haha, viser faktisk sykt dårlig fordi kvaliteten på bildene på bloggen blir alltid utrolig dårlig.
Igår opplevde jeg for første gang å være vitne til at besteveninna mi tok tatovering. Jeg er utrolig sjalu på min kjære besteveninne som tok en nydelig tatovering og jeg klarer ikke å vente til det endelig er min tur! Tatovering er noe jeg har hatt lyst på veldig lenge, og jeg har lagt masse planer om hva og hvordan mine design skal se ut. Litt skummelt var det å se på og jeg er kjempe nervøs for hva smerter jeg kommer til å utsette meg for etter jeg fikk se igår. Det er nok litt mer nervevrekkende og overaskende en det jeg alltid har trodd. Det kommer nok til å gjøre vondt, så da får jeg bare håpe at det er verdt det, men det er jeg sikker på! Super stolt av Hannah som gikk gjennom med dette for første gang, jeg er forferdelig sjalu og resultatet ble kjempe bra.
Idag når jeg våknet følte jeg at hode mitt skulle sprenge og øynene mine skulle svi av. Det er altså slik det føles for meg å endre døgnrytme, hver gang. En kopp med kaffe og litt mat håper jeg skal kunne sette kroppen igang. Jeg syntes det er så fasinerende hvordan hodet og kroppen påvirkes av hva handlinger man må eller ikke må gjøre. For eksempel hver skolemorgen kan jeg være mer våken og det er lettere å stå opp av sengen kl 6, fordi jeg må. Helgemorgninger er helt annderledes og om jeg har på alarm tidlig er det umulig å komme meg ut av sengen uavhengig av hvor trøtt jeg er. Jeg må liksom bare ligge i sengen i 2 timer fordi jeg kan. Hater meg selv for dette fordi jeg vet hvor mye jeg elsker å starte dagen tidlig og å være produktiv.
Jeg holder på å ta bilder til et skoleprosjekt idag, med et litt annderledes og utfordrende tema som jeg har valgt selv. Kanskje noen av dere vet at jeg er en perfeksjonist uten like når det kommer til hvordan jeg ønsker at bildene mine skal være, så det blir spennende å se om jeg får til noe jeg ikke har prøvd på veldig lenge. Igår tilbringte jeg en liten del av dagen min med best girl Mina, som med glede var villig til å stille seg både forran og bak kameraet. GLEDE.
Til tross for litt snufsing her og der så er jeg praktisk talt ganske god i formen idag. Jeg har nå prøvd i en time å fikse et hverdagselig innlegg til dere med bilder fra mitt virkelige liv isteden for disse oppsatte bildene jeg oftest legger ut. Det har ikke vært lett og jeg gidde rett og slett opp. Photoshop ville ikke gjøre bildene stort bedre, men kanskje ikke så rart med utgangspunktet bildene hadde.. De var stygge. Jaja, hvert et innlegg er bedre en ingen. Om man blogger og skal ta bilder nesten hver dag, må man forvente at ikke hver dag skal ende med gull resultat. Det er rett og slett en av bloggerenes små problemer. Jeg skal knipse flere bilder til dere, men med tanke på: FUNFACT: hunden min har ødelagt hverdagslinsa mi til olympusen (standarlinsen), så er det ikke alltid så lett å ta bilder lenger. Jeg kan så klart bruke speilrefleksen, men neh. Jaja, jeg finner ut av det.
Å stå opp idag var surt i øynene mine, jeg hadde bokstavelig talt svie i øynene. Litt NRKp3, kaffe og mat gjorde susen og så var det plutselig ikke så ille å starte dagen på morgenkvisten likevell. Kan forresten noen gi meg en smule mer vår? Jeg aksepterer ikke det faktum at gatene var dekket med snø idag, jeg er utroooooolig lei. Eller, bare vent, om noen måneder kommer jeg til å klage over hvor varmt det er, desverre. Jeg er varmtblodig menneske å det er ikke lett å tilfredstille tempraturbehovene mine når jeg alltid skal ha vinduet oppe med gåsehud over huden. Thats simply life. Onsdag wuhu, ha en fin kveld!
Det var uplanlagt at jeg skulle ta en uke fri fra bloggen, men litt herlig var det også. Jeg kunne godt ha skytt meg selv i leggen for å gjøre dette, fordi nå kommer det til å bli enda hardere å starte å blogge hver dag igjen. Med tristhet må jeg dele at vinterferien er over og jeg begynner første skoledag hjemme i sengen min. Jeg har nemlig glemt hvordan det er å føle seg som et råttent egg på både innsiden og utsiden. Med andre ord så er jeg ikke photo-ready idag. Hvis dere ikke forsto det så er jeg altså syk, noe jeg kan krysse av på listen min av antall syke-ferier. Jeg blir altså syk hver eneste ferie, så sånn er det. Jeg er faktisk så lei av å holde meg inne i huset nå i denne sengen, at jeg faktisk gleder meg litt til å kunne gjøre noe med dagene mine selvom det er trist å si det. Jeg er ikke tidenes skolefreak, men liker ikke å gjemme meg inne i huset heller.
Vinterferien har vært fin og avslappende og jeg kan oppsumere den med noen enkle stikkord: Sims, mat, søvn, venner, mat. Feriens vendepunkt var når jeg i sannhetens øyeblikk måtte step up og klippe av meg neglene. Jeg er tidenes jåle når jeg sier dette, men det var faktisk for trist. Rettere sagt, de knakk av fordi de var for lange så jeg hadde ikke noe valg med å kvitte meg med resten. I dette øyeblikket sitter jeg å hører på barnehageungene som skriker av lykke utenfor huset mitt og jeg begynner å savne å være et barn. Hjelper lite på en stakkars syk sjels humør. Nå skal jeg skal drikke litt te og ellers drukne i dynen min. God bedring til meg. Versegod for mat bilder.
Har svært lite i tankene idag, så dere får se noen søte bilder av katten min. Jeg føler jeg forskjellsbehandler dyra mine når jeg på rekke og rad bare publiserer bilder av denne katten? hahah, jeg er rar. Ellers klarer jeg ikke å vente til å endelig få ferie imorgen, det skal bli SÅ deilig. Snakkes daaa
Jaa.. så. Jeg så nettopp Sophie Elise sitt intervju med NRK, som du kan finne på bloggen hennes. Etter å ha sett det sitter jeg igjen med en del tanker og jeg begynner å gruble på hva person hun er i media eller hvilken person alle som henne er i media. Fine, tiltrekkende mennesker med botox, restylan og silikon. Og faktisk ikke bare i media, men i livet. Hva er de menneskene ?
Sophie fikk en rekke med spørsmål om utsende (utrolig nok :p) og om hun ser på seg selv som et forbilde MED TANKE PÅ at hun bryr seg om hvordan hun ser ut som velger å fylle leppene sine. Ikke ble jeg bare provosert av måten flere vinkler dette på, men jeg sitter igjen med en del spørsmål om hva samfunn vi er i. Fordi ja, Sophie reklamerer for utseendet sitt, flere blir påvirket, men hvordan er det alle andre sin rett og beskylde henne for å fremme det. Hun er i fokus og har en offentlig blogg, så klart ligger det tilgjengelig for flere unge og voksne mennesker å være vitne til. Vi lever tross alt i et moderne samfunn, der utseendet ikke BARE er et press om å se finest mulig ut. Kanskje jeg går imot alle sitt ideal om at ¨nei så fælt vi har det som lever med dette skjønnhetspresset?¨, men unnskyld meg, det er ikke helt sånn. Skjønnhet, sminke, hår handler MYE om hobby og interesser. Sophie Elise syntes ikke hun selv er stygg, med eller uten sminke. Hun føler ikke et press på å se finest mulig ut og å vise det til Norge, men hun sminker seg og fyller leppene likevel. Hun gjør det fordi hun liker det og hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ha noe med å gjøre. Og hvorfor er det galt å føle seg fin? Om man får så fryktelig lyst til å gjøre det selv, kommer det fra et grunnlag som du har laget opp selv om at det er en interesse. Om noen vil gjøre et slik inngrep fordi personen føler seg presset til det, er det egentlig bare fryktelig vondt for den personen, men dessverre ikke alle andre sin feil. Vi må tåle hvilket samfunn vi lever i og lære oss å ta ting med en klype salt fordi man unngår det ikke. Kall meg naiv, men jeg er ikke enig i det moderne samfunnet vårt.
Jeg lurer svært på hva mål alle som klager så fælt har. Alle de flere menneskene som sitter å beskylder Sophie Elise om at ungene deres vil ta nese operasjon. Hvilken rett har de til å prøve å dra ned et menneske, når det faktisk er kirurgene og sykehusene som fremmer plastisk kirurgi, men bare ikke med en overskrift på en blogg. Jeg lurer på om hvis alle syntes at dette er så fælt, så hvorfor ikke prøve å stoppe det fra kjernen av? Haha.. er det lov å le? Nå er det mulig og lovlig å endre på utseendet i Norge og det er totalt normalt for mange. Når jeg prøver å tenke ut årsaken til hvorfor hun får alt kretsen, blir jeg bare utrolig lei meg. Flere offentlige personer kan gå ut i media med å fortelle deres plastiske historie, men får de noe spesielt krets? ¨Nei, men Sophie Elise er en offentlig person som har mange unge lesere¨ vil kanskje noen si. Da seier jeg nei. Grunnen til at andre ikke blir kretset for det er fordi de ikke allerede blir stemplet på som en selvopptatt barbie som er dum som et brød. (fordi det er det Sophie Elise er om man ikke leser innholdet i teksten, ikke sant ? Ifølge vårt samfunn)
Så tilbake til overskriften. I Norge er det slemt å være fint, og å bruke tid og penger på utseendet er FEIL. FY DEG, spesielt om du har en blogg.. Da er du et dårlig forbilde, med mindre du mener noe bra om flykningskrisen? Da var det plutselig greit igjen.. Fordi hvis man ikke gjør det så dessverre da er du bare en dum barbie igjen.. (Plis forstå poenget med dette avsnittet, hvis ikke beklager jeg på forhånd) Side note: Jeg vet at presset er der, men jeg er ikke imot plastiske inngrep, men er heller for å finne løsninger for å lære samfunnet om å takle det. Jeg har min mening og syn om dette og kunne skrevet mye, det får vi ta en annen gang. Dette innlegget er skrevet uten spesielt oppsetning eller rød tråd, men heller bare noen ord jeg måtte skrive ned i mitt desperate forsøk på å få ut et poenge?? åhr.
Hvem vet? Kanskje jeg bare er en liten, naiv og hjernevasket jente som har blitt altfor påvirket av å lese Sophie Elise sin blogg, fordi det er vel det som skjer med oss som leser den bloggen?
