Vi er offisielt i 2021, wow. Det er ganske sykt å tenke på at vi nå er ferdig med et historisk år som mange ser tilbake på med mye negativitet. Ekstrem skogbrann i Australia, Corona, Black Lives Matter, Trump vs Biden, Eurovision avlyst (hehe) for å bare nevne noe. We did it guys. Jeg kan si meg enig i at det har vært et utfordrende år på veldig (veldig) mange måter. Det har også vært året hvor jeg har lært mest på kortest tid, tror jeg. Vi bruker nyttår på å se tilbake på året som har vært, lære av feil og å motivere oss selv til å bli bedre (og kulere). Kan jeg si at jeg opplever det som en dårlig vane at mange ser tilbake på året som har vært med misnøye? Da mener jeg generelt, hvert år. Dette er på ingen måte ment som å underdrive faktum at 2020 er 2020. Fordi det HAR vært et rævva år. Jeg ønsker uansett også å se tilbake på året som lærerikt. Mye har skjedd i livet mitt, og det er nok et år hvor store livsendringer har skjedd. For å oppsummere: Jeg har utfordret meg selv karrieremessig, følt meg lykkelig, laget en ny youtube-kanal, møtt og blitt god venn med ekstremt fine mennesker, avsluttet et langvarig forhold, hatt verdens verste eksamensperiode, vært langt nede, flyttet inn i et kollektiv, hatet meg selv, elsket meg selv og generelt bare møtt på ekstrem turbulent fra alle kanter. Takk for meg, 2020. Videre skal jeg jobbe med å bli det beste mennesket jeg kan bli. På en annen side skal jeg også akseptere at noen ganger er livet rett og slett bæsj, og å akseptere at man blir sliten og demotivert. Det er helt ok. Jeg har skikkelig troen på meg selv, og det skal jeg fortsette å ha i 2021. Velkommen året! Hilsen klisje dronningen.
Hvem skulle trodd at dette var det første innlegget jeg ville publisere etter blogg-comebacket mitt. Hei stalker! Så. Jeg har “tekniske” problemer. Rettere sagt: Youtube suger og Youtube support suger mer. Her prøver jeg å la drømmene mine som youtuber med to kanaler komme i oppfyllelse, ved å lage en ny kanal. Planen var enkel. Ny kanal = god ide. Jeg orker ikke å forklare hele greia med ny kanal, men problemet er at jeg ikke får verifisert kanalen. Det betyr at jeg ikke kan laste opp videoer over 15 minutter + jeg får heller ikke legge ut thumbnail. Hvis man ikke kan legge ut thumbnail, kan man like så godt slette kanalen. Jeg har vært i kontakt med Youtube kundeservice 4 (!!!) ganger, med NULL hell. Ryan var den verste. Jeg trodde han hadde et hjerte av gull. Så hadde han ikke det.
Det jeg liker best med teknologi er når den fungerer. Det jeg liker minst, er når den ikke fungerer. Om ting bare hadde fungert, kunne jeg startet den nye drømmen som youtuber med to kanaler imorgen. Sannheten er at jeg kommer til å klø meg selv i hue noen dager til. Vil jeg det? nei. Kommer jeg til å ta kontakt med kundeservice igjen? sikkert. Kommer det til å være en forferdelig opplevelse? ja.
Hvis du er her, så GRATULERER fordi da er du offisielt en STALKER. Så hei stalker!
Jeg lover ingenting, men jeg har veldig lyst til å begynne å blogge igjen. Ikke hver dag, kanskje ikke hver uke og til og med muligens ikke hver måned engang. Poenget er at jeg skal gi meg selv muligheten til å skrive og poste bilder OM JEG VIL. Så det kommer jeg til å gjøre. Jeg begynner med dette innlegget egentlig bare for å se hvordan det føles å skrive. Som du ser, eller ikke ser. IDK. Så har jeg fått ny header osv. Syntes den ble veldig kul, og kattete. Litt som meg. Kul og kattete. Ha-Ha. Følg med om du vil ha mer innlegg, eller ikke. IDC. LOL.
Akkurat nå føler jeg meg som fjorten år gamle Tonje igjen, haha. Strever med å legge ut blogginnlegg hver dag og driver å tegner osv. Ett av målene mine for 2019 eller generelt i livet var å ta fram gamle hobbyer eller å være mer kreativ. Ser at flere har begynt med “bullet journal”, men jeg har bare tenk mææh det er ikke noe for meg egentlig. Det viser seg at det var utrolig gøy og at sidene (noen av dem) faktisk ble finere og bedre en jeg hadde sett for meg. Jeg er en person som gjerne kjøper 5 almanakker i løpet av ett år, men blir aldri fornøyd eller slutter å skrive i dem fordi de er kjedelig, grå og tilfredsstiller ikke behovet mitt. I den boken jeg driver å lager nå kan jeg tilpasse til mine behov, tegne og være kreativ, gøy! Jeg har laget sidene mine for februar og føler og tror at jeg kan fortsette med dette. Sykt typisk meg å kun lage to måneder, for så å slutte med hele greia da jeg går lei eller den indre latingen i meg kommer frem. Jeg er riktignok ikke ferdig med sidene enda, fordi jeg får så utrolig fort vondt i hånden, lol. Når jeg får lønn ønsker jeg å kjøpe meg tegnebok, flere tusjer og farger. Dette er så gøy!
Idag er det søndag, og jeg har hatt en skikkelig dritt helg. Kanskje ikke egentlig, fordi det har vært avslappende å ikke gjøre noe som helst, men jeg har det litt bæsj om dagen. Jeg lar meg selv grine og sutre litt, men jeg prøver å gjøre noe med det. Da mener jeg ikke å slutte å grine, fordi det er greit, men å ta tak i å gjøre ting som får opp humøret. Idag for eksempel har jeg tegnet, jeg har planer om å lese og nå blogger jeg! Det er en forbedring fra i går da jeg la meg ned på sofaen, grein, ringte mamma, grein mer og gravde meg selv ned i puter og tepper foran TV-en. Det er lov og jeg skal gi rom for gråt, men jeg er glad for at jeg idag våknet opp som en litt lettere sjel, for så å begynne å drive med tidsfordriv som ikke er Sims. Noe jeg ikke har fått gjort idag, er å laste opp Sims video, heh. Jeg orket rett og slett ikke, og jeg har sagt til meg selv at jeg skal lytte bedre til kroppen og ikke tvinge på meg ting. Derimot har jeg laget en video i helgen, som jeg er mer en gjennomsnittet fornøyd med som jeg kan legge ut til uken når jeg er travel med skole og jobb.
Siden ingen leser dette utenom meg, ønsker jeg ingen en god søndag videre. Peace out.
Helt utrolig ironisk at jeg laget en YouTube video om “hvordan overleve vinteren” når jeg såvidt klarer det selv. Om snøen ikke hadde vært så nydelig, hadde jeg nok ikke vært utenfor døren i det hele tatt disse månedene. Ikke bli bekymret, det går fint. Eller ikke. Uansett, jeg er skikkelig irritert på livet for tiden og det forstås vel innledningsvis. Kroppen min veier for mye på vinteren, og da mener jeg ikke kg, men den er for tung å bære på. Jeg syntes det er vanskelig å stå opp, vanskelig å gå til bussen, vanskelig å gå av bussen, vanskelig å reise seg for å tisse og den er generelt for tung for meg. Jeg er irritert fordi jeg har et bilde om hvordan jeg ønsker å leve i 2019, men jeg hver dag klarer å bevise til meg selv at jeg aldri kommer til å oppnå de tingene jeg ønsker, aldri begynne å trene, aldri begynne å male, aldri virkelig faktisk gjøre skole på skikkelig osv. På en annen side føler jeg mer veldig inspirert og jeg finner på nye ting jeg ønsker å prøve ut. Problemet er at jeg ikke gjør dem, men det er det jeg ønsker å endre på. Jeg er for mye på mobilen for eksempel. Jeg sitter for mye stille, men igjen: her kommer den tunge kroppen min inn i bildet som er for tung til å løftes. Kanskje den blir lettere når varmen kommer, men tenk hvis ikke? Når skal jeg kjenne på følelsen av å være i kontakt med kroppen min? Det er en følelse jeg lengter etter.
Dette er ikke et innlegg som handler om hvor mye jeg på daglig basis skuffer meg selv, men heller hvordan jeg ønsker å forbedre meg. Noen ganger føles ting håpløs, og det er lov. Problemet er at jeg for en gangs skyld ikke tillater meg selv å syntes synd på meg selv. Jeg ønsker heller ikke å bli bedre imorgen, men jeg ser fremover og tenker at det kommer til å gå bra. Jeg skal bli flinkere å ikke være på mobilen, og jeg ønsker gjerne å finne mer glede i å bevege på kroppen. Puste bedre. Jeg ønsker å være streng, men samtidig gi meg selv rom for å feile og prøve på ny. Om jeg spiser meg selv opp etter første forsøk, oppnår jeg ingenting. Idag kjøpte jeg meg en berlinerbolle, og den ligger på kjøkkenbenken og tiner for øyeblikket. Utrolig teit av Rema 1000 å legge den i frysen, det ønsket jeg ikke. Jeg gleder meg utrolig mye til å spise den, og jeg skal IKKE få dårlig samvittighet etterpå. Livet er for kort til å få dårlig samvittighet over en berlinerbolle. Det betyr ikke at jeg skal spise usunt til alle måltider, men mer om babysteps. Jeg ønsker ikke å kutte ut livet fordi det er nytt år og nye muligheter.
Siden vi var inne på det, la oss snakke om nyttår. Jeg laget meg selv nyttårsforsett faktisk, for første gang på en stund (noen år, lol). Noen mener kanskje det er klisje og uoverkommelig, men der er jeg uenig. Om mine nyttårsforsett ikke hadde vært realistiske, da kan jeg forstå tanken, men jeg ser på det nye året som en mulighet og jeg ønsker ikke å skamme meg for det. Faktisk, har jeg spist mindre kjøtt i 2019. Jeg ønsket i halve 2018 å bli flinkere å ikke spise kjøtt, men gjorde det aldri. Om ett nytt år kan være med å gjøre mine vaner bedre, hva er i veien med det lurer jeg på. Om det for så kun er for 3 måneder, hva så? Om noen ønsker å gjøre endringer i hverdagen, enten om det er å trene mer eller trene mindre så kunne jeg aldri vært en person som skulle stå i veien for andres mål og ambisjoner. Føler noen ganger (hvert nyttår) at det har blitt en IT-ting å hate på nyttårsforsett, på samme måte som det er en IT-ting å hate på veganere, folk som stemmer for “høy” skatt og Sophie Elise. Jeg er FOR alle de tingene, så hat i vei men thats my life. Hahaaaa nååå sporet jeg av.
Lykke til i 2019 Tonje, jeg heier på deg! Om livet noen ganger suger, så la det suge litt. Det kommer til å føles bedre og det er forståelig. 2018 var tvert imot et lett år for deg, og du har kjempet jævla hardt. Love You.
En dag vil jeg bli blogger, en annen dag youtuber så lege, markedsfører, filosof, detektiv, designer, kokk? Hvis du finner denne bloggen, bra for deg. Hvis du leser denne bloggen, kult. Jeg heter Tonje, lager YouTube-videoer, studerer, bor med kjæresten min i Oslo og spiser mye. Om du kjenner meg leser du kanskje dette fordi du er glad i meg, men uansett hva som førte deg hit ønsker jeg deg velkommen. Jeg la merke til at statestikken min her på bloggen ikke var så verst. Hadde 5 lesere her om dagen og jeg har ikke oppdatert på hvor mange år? Hadde til og med glemt hvilken mail som ble brukt til å oppdrette denne bloggen, da jeg brukte tjue minutter på å logge meg inn. Sykt kult uansett at noen er nysgjerrig på å rote i fortiden min, og veldig merkelig også egentlig. Jeg lar bloggen min stå åpen for alle som ønsker, og noen av mine tidligere innlegg er super pinlige, men jaja. Jeg aner ikke hva jeg fikk over meg når jeg for noen dager siden fikk et stort behov for å skrive ord igjen. Ord om livet, skolen, venner, hunder, mat og meg. Jeg er innom her noen ganger for å mimre, og jeg ønsker faktisk å la meg mimre i fremtiden også. Derfor ønsker jeg å åpne en mulighet for meg til å skrive noen innlegg her og der. Jeg ønsker ikke å blogge for å få lesere, eller oppmerksomhet, men helt ærlig kun for min egen del denne gang. Om du ser på YouTube videoene mine, og er nysgjerrig på min sjel så er dette stedet for deg. Jeg har også sykt mange skrivefeil, så plis ikke kommenter det. Det er en grunn til at jeg ikke våget å skrive mer, men om jeg ønsker å forberede meg innebærer det blant annet å ikke slutte å skrive. Tror jeg. Hade.
Jeg har flere blogginnlegg i arkivet mitt som pines etter å bli skrevet ferdig. Innlegg som jeg føler så inderlig for å skrike ut på sosiale medier for å plante informasjon i hodene deres. Jeg har så mye jeg vil si og så mye jeg vil få andre til å tenke på. Jeg tror det er nettopp derfor jeg alltid kommer tilbake på bloggen, fordi jeg aldri får nok av å dele. Det er akkurat dette jeg stusser litt på for tiden. Jeg er så utrolig nysgjerrig på hva som gjør at jeg har så lyst til å skrive, men samtidig aldri finner tid til å faktisk gjøre det. Fordi jeg har tid, men samtidig ikke, hvis dere skjønner? Jeg har mine teorier angående dette og kanskje er det mer komplisert en det jeg noen gang kommer til å forstå, eller muligens bare en bivirkning av komplett latskap hos et menneske som meg. Fordi det er vell ikke noe annet jeg er en lat? Eller?
Har du noen gang tenkt over at du vil gjøre noe så utrolig mye, men forstår ikke hvorfor du ikke finner tid å gjøre nettopp den tingen du vil uavhengig av hvor mye tid du har? Du bruker kanskje tiden din på andre ting som f.eks å sitte på youtube/netflix i flere timer, eller å enkelt bare trykke innpå min blogg for å lese nok en annen bloggers meningsløse innlegg om samfunnsproblemer. Hvorfor gjør du ikke noe annet en nettopp det? Hvorfor deler jeg egentlig dette innlegget for at du skal klikke innpå nok en overfladisk drittblogg om mote og sminke, for å kaste bort livet ditt med en annen persons hverdagsproblemer. Fordi er det ikke det en blogg er? Et sted for et menneske å spy ut dritt for andre å være tilskuere på. Haha, jeg blir helt stressa av å skrive nå, fordi jeg føler hodet mitt ikke takler å tolerere det faktum av hvor håpløs denne teksten er i forhold til hva som egentlig var meningen å skrive i dette innlegget.
Jeg stiller meg som sagt spørsmålstegn rundt dette, å mener årsaken til latskapen kommer fra noe annet en latskap. Så hva får meg til å scrolle videre på sosiale medier, istedenfor å faktisk finne på noe som er verdifullt og resursfullt i dagen min. Har vi ikke alle en prøve vi skal øve på, men så sitter vi her da alle sammen å leser dette blogginnlegget, eller ser en ny serie på netflix. Vi har alle våre store planer som f.eks å bli flinkere å trene, begynne å male, lese, gå tur eller i mitt tilfelle: blogge, ta bilder og skrive. Tre ting jeg føler så inderlig for å gjøre hver eneste dag, men som ikke finner tid til. Jeg vil at du skal tenke over dette, samtidig som du setter opp kontrastene mellom hva du gjør i løpet av en dag, og det du ønsker å gjøre i løpet av en dag. Eller på en annen side: Hva du stresser du over at du må gjøre i forhold til det du faktisk gjør. Hvorfor er det sånn?
Jeg har tenkt å avslutte dette innlegget uten å spesifisere mine teorier, men kanskje vente med dem til et annet innlegg, og la dere tenke over dette selv. Kanskje kunne du ikke brydd deg mindre, eller kanskje du faktisk funderer over dette like mye som meg. Hva er det som distraherer oss? Hva medier er det som står i veien? Hva befinner dagene våres av som distraherer oss? Hvorfor er vi så late? Jeg syntes det er en verdi i disse spørsmålene, som jeg ønsker det skal settes større fokus på. Vi lever nå, å vi er nytteløse hele gjengen spør du meg, og det er nok en grunn til det. Eller?
heyhey bloggan
På en trist vinterdag som dette syntes jeg det passet ypperlig med litt sun feels å publisere på bloggæn. Altså, litt passe flaut hvordan jeg driver å hopper av og på aktiviteten her, men sånn har dere vell forstått at det bare er, siden det å være blogger er så slitsomt. He-he. Tilbake for godt? kanskje, vet ikke, tar det litt sånn på sparket egentlig. Jeg kjenner greit mye på skrivesperren som har gnaget de siste ukene, slik som jeg gjør hver vinter. Jeg forstår ikke hva som går av meg om dagen, siden jeg føler meg unormalt inspirert og ønsker intensivt å drive på med alt mulig på en og samme tid. Tok meg selv i å skrive dikt her om dagen for eksempel, eller to ganger faktisk. DIKT? Jepp, og det var overaskende gøy. Om jeg kommer til å publisere det på bloggen vil tiden vise, å akkurat nå føler jeg ikke for å vise de til noen faktisk. Er stolt nok til å skrive om det her da, men til nå forblir de dessverre i gullgruven. (FØLG MED PÅ BLOGGEN, hint)
Det er noe med meg og den kalde tiden, som får hjernen til å spinne og bloggingen kommer tilbake. Så kommer problemstillingen: hvem driver egentlig med blogging nå til dags? Ja Sophie Elise, Norges gullpenn, men leser folk andre blogger egentlig? Det gjør vertfall ikke jeg, fordi jeg syntes egentlig blogg er bønn i bøtta for tiden. Ironisk nok, elsker jeg å blogge selv å hvis noen vil følge meg så er det credz. Til dere ekstra interesserte, så har jeg noen lange innlegg på lur til dere. JAJA, jeg skulle bare svippe innom å si hei og at vi talest. Her er noen koz sommerbilder fra en sommer som kanskje toppet din, neida. Jeg var i Spania i Torrevieja og seiltur i Frankrike (!!!!!) Here it goes:
(Og LOL til hele designet på bloggen forresten, men det er under progress.)
HUSK Å TA KVALITETEN PÅ 1080pHD !!
Endelig på tide med et nytt innlegg! Idag skal jeg dele en video med dere som jeg filmet i sommer. Jeg satt igår å mimret for meg selv på harddisken, når jeg kom innom alle videoene fra i sommer som jeg lovde meg selv å lage en video av. Det var overraskende underholdene å sette i sammen klippene, å nå kan jeg endelig dele den. YAY, gira! Håper du liker videoen, så kanskje det blir flere i fremtiden.
Jeg skal prøve å få inn noen innlegg her og der med tenke på at skrivesperren min har gått til hode på meg, og jeg har begynt å få vondt i hånden av å skrive i notatbøkene mine. Har også fått noen spørsmål om isotretinoin kuren min og jeg tenker oppdatere dere om en måneds tid når jeg faktisk er ferdig. Har ingen kviser nå til en fordel, men for dere som ikke vet det går jeg nå på 4 piller daglig noe som sliter på. Trist nok er det en del av hverdagen min å jeg klager forhåpentligvis ikke for mye på det. Men jaaa, jeg skal fortsette med å plage dere så bloggen kommer nok snart opp igjen, så lenge jeg orker og klarer å gi dere et godt produkt. Hvorfor slutter jeg å blogge når jeg får vondt i hendene av å ikke gjøre det?
Været er utrolig for tiden og jeg har en uke igjen på skolen. Skal fikse meg en ny linse til kameraet etter det ble ødelagt, så skal jeg nok klare å ta med meg kameraet rundt igjen. Savner å ta bilder å dele minnene mine med dere. Blogg plattformen er den eneste måten jeg når ut til folk på, med tanke på at jeg ikke er for ivrig på for eksempel snapchat, instagram eller youtube. Det blir en spennende tid forran meg å jeg gleder meg til å tekste mine hverdagstanker igjen.
Jeg ønsker at bildet skal symbolisere i dette innlegget hvor mye glede jeg finner i kameraet, men at det er vanskelig det er for meg å ta seg til rette med det.
