Hei! Da var jeg hjemme igjen etter en helg borte fra kjente omgivelser. Jeg elsker og hater tanken på å ikke være tilgjengelig på nettet til en hver tid, fordi som sagt var det ikke tilgang til internett på hytten utenom 4G noe jeg gikk tom for. Jeg har derfor såvidt hatt mulighet til å være på sosiale medier, men jeg var akkurat heldig nok til å få oppdatere bloggen. Det er noe deilig med det, å måtte tvinge seg selv til å faktisk gjøre noe utenom. Spise mat uten snapchat eller våkne om morgningen til å faktisk bare sjekke hva klokka er. Dere skjønner? Jeg er stolt av meg selv for at jeg faktisk har klart å holde bloggen gående så lenge som dette, fordi om dere kjenner meg tar det ikke mange dagene før jeg hopper av. Lysten og gleden er fortsatt på plass, noe jeg håper varer så lenge som mulig. Helgen har ellers vært rolig og fin. Jeg har tatt igjen søvnen jeg klare å miste sist uke og har håpet oppe for at jeg skal klare å få litt mer søvn neste uke, fordi jeg blir et vrak dersom den ikke er på plass. Håper alle har hatt en fin helg!
På bildene under ser jeg kanskje ganske rolig ut, men som dere kanskje kan tenke dere så var jeg helt klart ISKALD, og hadde mistet følelsen i låra for lenge siden. Det er mye som skjuler seg bak et bilde for å si det sånn! På veien bort til vannet hadde jeg på meg sikkert de styggeste klærne mine i skapet sammensatt og i tillegg gikk jeg å bar på stativ, kamera og en bag. Menneskene som hadde glede av å se meg tusle ned til vannet håper jeg fikk seg en god latter, fordi det burde dem. Jeg var fast bestemt for hva jeg skulle gjøre når jeg kom ned, og jeg må si jeg ble litt(VELDIG) nervøs når jeg innser at jeg har fått publikum. Jeg vil ikke tenke på hvor dom jeg følte meg der jeg kledde av meg for å bade i vannet for så å ta bilde av meg selv mens det sto flere å fisket på en brygge ikke så langt borte. MEN, jeg var målbevisst og selv om jeg ville snu for så å gå hjem holdt jeg fokus og bildene ble jeg fornøyd med.
For å oppnå bra bilder må jeg klare å utfordre meg selv. Jeg satt varm og god når jeg tenkte ut hvordan jeg skulle løse skoleoppgaven og at jeg bestemte meg for å ta meg en svømmetur er noe jeg selv ikke hadde trodd. Men jeg angrer ikke. Jeg skal presse meg selv til å ta utfordringer som dette, fordi jeg vil og skal bli en bedre fotograf, men det må jeg jobbe for!
Planene for bloggingen jeg skulle gjøre her nede er satt på vent med tanke på at jeg ikke har internett her, og må derfor bruke mobilnett. I mellomtiden kan jeg dele noen bilder jeg tok til et skoleprosjekt for en stund siden som jeg ikke har fått mulighet til å poste. Ha en fin helg alle sammen!
Dessverre eg kvaliteten og fargene på disse bildene ødelagt fordi designet mitt på bloggen er sånn. Jeg har lenge ønsket å fikse opp i dette, så jeg får se hva jeg får til senere..
Hei, God helg alle sammen! Jeg klarer ikke å bestemme meg for om denne uken har gått sakte eller fort. Mest sannsynlig sent med tanke på at jeg som regel hver uke er en dag på forskudd. På mandag er det tirsdag og på torsdag er det fredag. Så egentlig er det lørdag for meg idag? Neida, men jeg er veldig glad for at det endelig er helg og jeg har planlagt helgen min med søte anna, som jeg skal på hyttetur med. Kameraet er pakket med og jeg har kanskje muligens noen planer for bloggen i løpet av helgen, vi får se. Jeg er vertfall klar å komme meg vekk fra hverdagen, så jeg gleder meg masse til hva helgen har i vente.
Jeg må bare begynne med å skrive tusen takk for støtten jeg her fått etter sist innlegg. Nå er jeg mer motivert til å forsette kuren og å fullføre til sommeren. Dette er en tøff kur for mange å gå gjennom, så andres erfaring er gull verdt for meg. Jeg håper at jeg klarer å holde meg tilstede psysisk og at jeg er sterk nok. Jeg propper i meg en del hormoner gjennom denne perioden og flere kan føle seg dårlige eller i verste fall få depresjon.
Jeg skal prøve å komme meg skikkelig på bena når det kommer til bloggingen. Å virkelig sette arbeid og sjel i innholdet her er noe jeg lenge har ønsket. Jeg skal jobbe gradvis for å bli bedre, å jeg forventer ikke at det skal skje over natten. For at jeg skal klare å forsette slik jeg vil må jeg være målrettet og ikke minst sterk. Det er et undertall av mennesker som faktisk forstår hvor mye arbeid og tid det tar for bloggere å oppdatere jevnlig. Mitt mål er jo selfølgelig å nå flere mennesker gjennom bloggen, men det kommer ikke til å skje om jeg ligger på latsiden. Viljestyrken må være høy og dagene jeg aller minst vil blogge, må jeg klare å reise meg fra sofaen. Klarer jeg å prestere mitt beste og jobbe hardt, skal jeg være fornøyd med hva en det står på lesertallet. Det viktigste for meg er å gjøre mitt beste. Blogging er ikke og skal ikke være en konkurranse, det er en hobby. Jeg håper jeg klarer å ta skikkelig tak i meg selv, fordi om jeg kjenner meg selv rett er det ikke mange dagene før jeg gir opp nok en gang. For meg bør bloggingen være en vane. Jeg vil at det skal være noe som faller meg inn veldig naturlig, slik at det ikke blir et strev. Motivasjonen kommer til å variere, det er opp til meg hvordan jeg takler dette. Jeg ønsker veldig sterkt å kunne oppdatere minst en gang til dagen, så jeg skal gjøre mitt beste fra nå av.
Idag får dere et gammelt bilde av meg og hunden min
For ca to uker siden fra idag tok jeg og min kjære mamma endelig tak i et problem jeg har slitt med i noe som føles ut som en evighet. For mer en to år siden gikk jeg til legen i desperasjon for å ta tak i mitt kviseproblem. Legen min gidde meg antibiotika for huden min og jeg begynte deretter å ta to piller til dagen for å prøve å få plettfri hud. Resultatet jeg ville ha oppnådde jeg og jeg var heldig nok til å gå en hel sommer med så lite som noen små kviser her og der. Jeg har i ettertid fått sterkt tilbakefall og pillene sin virkning har sluttet å virke. Jeg er så lei av å ha kviser så nå etter et halvt år med ventetid har jeg endelig fått kontakt med en hudlege. For fjorten piller siden har jeg startet på en kur som heter Isotretinoin. Det er en av de mest effektive og sterke kurene det er mulig å bli tilbudt og selve kuren varer i et halvt år, men kvisene skal forsvinne lenge før det. Jeg velger å blogge om dette for å dokumentere prosessen for meg selv, men også i håp om å hjelpe flere som sliter med det samme.
Dette er en kur jeg må ta på eget ansvar og bivirkningene jeg kommer til å få gjennom kuren er jeg fullt klar over. Jeg har allerede fått rare blikk og kommentarer og noen hevder at jeg er gal som faktisk vil fullføre dette. Etter som sagt, fjorten piller siden har jeg allerede fått bivirkninger som vondt i ryggen, tørre lepper, flassete hud og en del masse nye kviser som går bort ettervært. Om dere vil lese mer om bivirkningene til denne kuren kan dere søke på google fordi den listen er for lang til å ramse opp her. Nå er sikkert noen nysgjerrige på hva i all verden slags kur dette er og det skal jeg fortelle nå: Isotretinoin er en acnebehandling som er til behandling av alvorlig acne som ikke har gitt virkning av andre legemiddel (I mitt tilfelle: antibiotika) I løpet av dette halve året må jeg blandt annet sjekke meg hos lege hver måned for å sikre meg at jeg tåler medisinen og bruke prevensjonsmiddel som f.eks p-piller.
Jeg gleder meg villt til å se resultater av denne kuren fordi jeg har hørt utrolig mye bra om den! Ellers vil jeg muligens legge ut bilder av prosessen gjennom dette halvåret, ferdige resultat, bivirkninger og mine tanker. Håper det er noe dere er interessert i! Ellers må dere bare stille meg spørsmål om det er noe å lure på! WISH ME LUCK.
Her er noen bilder som ikke er ukjente på denne bloggen, men denne gang uten redigering på huden. Jeg redigerer bort kviser på nesten alle bildene som blir lagt ut, om jeg ikke gjør det har jeg rett og slett bare vært vært veldig heldig med bildet. Merk dere at jeg har sminke på bildene under og det vil si foundation og hele pakka. Det er ikke alltid lett å sminke bort urenheter, men flinkere blir man med tiden da. Kvisene vises uansett og det er ubehagelig. Huden min ser verre ut en den vises her, men jeg er dessverre ikke modig nok til å vise dere.
En dag om mange år, skal jeg med denne nåværende 17 år gamle kroppen sitte i en gammel stol med hele livet bak meg. En dag skal jeg kunne se tilbake på minnene jeg har vært en del av, å ha et mindretall av minner igjen å oppleve. På den dagen skal jeg se tilbake på dagen i dag hvor jeg sitter med bena i kryss i sengen min og skriver om hvordan jeg tror jeg har hele livet foran meg. Jeg skal le av meg selv å tenke *du skulle bare visst du*. På mine små kvadratmeter av et rom jeg har, i en liten bygd på landet, sitter jeg å skriver et blogginnlegg med et mangel av informasjon om hva min fremtid bringer. Min tilværelse på dette tenåringsrommet er så liten at jeg kan høre verdensrommet le av meg der ute. Lille meg, i denne lille sengen, i denne lille bygden, har et minimum antall dager igjen på jorden å leve. LEVE. Jeg skal sitte i den gamle stolen min å tenke: å leve, det skulle dere visst hva betydde. Fordi det skal jeg vite, jeg lover.
Fremtiden er skummel. Fremtiden var skummel når jeg var syv år, men også skummel ti år senere. Mennesker vil alltid frykte fremtiden, og det er bra. Det er bra å være kritisk til hva resten av livet ditt kommer til å gi deg. Vi kan ikke være naive nok til å tro at vi vet hva som skjer, fordi det vet vi ikke. Tro det eller ei, men livet gir deg ofte en støt i ryggen. Planen din? Dessverre, borte. Lær av livet som støtet deg i ryggen. Lær deg å reis deg opp å finne ut at ok, dette var ikke så ille. Jeg klarer å finne veien gjennom vannet, selv om broen har falt. Det er slik vi sitter i den gamle stolen i livets korte ende, med et smil rundt munnen. Det er om å ikke falle i vannet.
Alle har en drøm. Alle har et håp om hvordan man ønsker å leve de fremtidige årene av livet. Hold drømmen din kjær, ikke ta den for gitt, fordi det er en grunn til at den er der. Lev dit eget liv, å la andre styre med sitt eget. Ikke tro livet er langt nok til å la planene dine vente, fordi velkommen til virkeligheten. Bruk tiden du har igjen på noe som vil være verdt det å huske på til dine siste åndedrag. Lær deg å sette pris på små ting i livet, sett pris på omstendighetene dine og hold fast på mulighetene du har. Jeg mange råd å gi til både yngre og eldre som kanskje har rotet til togskinnene. En dag er det min tur til å le. Jeg skal se opp fra mine små kvadratmeter av et lite rom jeg har, i en liten by oppi min lille gamle stol å le tilbake på verdensrommet. Fordi det skal jeg ha fortjent.
Hei og velkommen til min rustede ørken av en blogg jeg har, haha. Endelig tok jeg meg tiden til å logge inn på blogg.no, for så å skrive noen ord. Nå har tiden endelig kommet for 2016, å det er jeg kjempe glad for, nemlig fordi jeg har følt at jeg er i 2016 i tre måneder nå. ENDELIG, slipper jeg å ta feil av hva år vi er i. Det høres nok kjempe tragisk ut at jeg er så år forvirra, men jeg har ventet på 2016 lenge nå. 2015 har vært et langt og bra år, jeg har vært så heldig å få oppleve store ting som jeg skal ta med meg for resten av livet. Året har gitt meg nedturer som alle andre, men heldigvis et stort flertall av oppturer. Jeg er kjempe takknemlig for hvor jeg er i livet akkurat nå, hvis vi utestenger det harde fakta at jeg er så utrolig dårlig på å gjøre det jeg aller mest vil klare å få til, nemlig å oppdatere bloggen. Hvor vanskelig kan det være? Alt handler om rutiner. Jeg syntes egentlig hele greia med nyttårsforsett er litt flaut. Jeg klarer dessverre ikke å ta meg selv i å prøve å lage en liste over noe jeg skal få til bedre i år fordi vi har vippet over til et nytt år, men heller gjøre det når jeg selv føler for det. Jeg lager stadig flere mål for meg selv hele året, men det er også litt godt å få kjenne på dette “presset” til å gjøre det bedre hvert nyttår.
Hvis jeg skulle hatt noen mål, ville det vært: Jeg skal ta bilder, så ofte som overhode mulig. Jeg skal slutte å stenge meg inne i den fortrengte tankegangen jeg har om hvordan eller hva jeg skal gjøre for å ta bra bilder. Jeg er en perfeksjonist uten like, og å slenge kameraet rundt halsen å knipse noe i en fei er sjeldent noe som gjør meg særlig fornøyd, ikke til bloggen engang. Men jeg skal tvinge meg selv til å være litt misfornøyd til tider, siden jeg lærer ikke av ?stage? hvert eneste bilde jeg tar, det holder vertfall ikke bloggen oppdatert.
Et annet mål jeg har for meg selv er å sette ord på følelsene mine. Jeg har mange tanker og meninger om sære ting som sikkert mange hadde hatt glede av å lese, men mye av det forblir inni hode, sjeldent blir delt videre til venner og mye tørr jeg ikke å noen gang publisere. Trist er det, men jeg vet at jeg kan klare det hvis jeg virkelig vil.
Ellers vil jeg være glad og spre mye glede dette året slik som ifjor, være meg selv og lagre nye minner. Jeg åpner året med å være frisk og å ha det bra, slik håper jeg det forsetter. 2016 blir forhåpentligvis et bra og givende år, jeg har allerede lagt noen små planer for sommeren blant annet Rihanna konsert, ellers blir jeg 18 i høst og håper på å få både billappen og båtførerlappen i boks i løpet av året.
Hallo! Nå har jeg endelig (ENDELIG) tatt meg tid til å redigere sammen videoen fra språkreisen som jeg var på i sommer. For dere som ikke har følgt med på bloggen min, så reiste jeg med EF til Long Beach i sommer og jeg hadde helt klart den beste sommeren noensinne. Hvis noen av dere har lyst til å lese innleggene mine fra reisen, finner dere alle under kategorien Språkreise 2015. Ellers vil jeg bare introdusere videoen med å si at jeg anbefaler alle som vurderer å dra til å dra. Man mister fort en slik mulighet så om du har en pirkende følelse som forteller deg at du har lyst til å dra, ikke nøl. Har du økonomisk mulighet til å reise, reis. Jeg vet selv hvor vanskelig det var for meg å faktisk bestille reisen med tanke på hvor dyrt det er og at det er generelt skummelt opplegg om man aldri har reist alene før. Jeg reiste selv uten noen nærme venninner og jeg angrer ikke et sekund. Har du ikke en venninne som vil bli med deg? reis alene. Det er verdt det.
Under kan dere se alle klippene jeg samlet sammen med kameraet mitt. Det oppsummerer en veldig liten del av alt vi gjorde, men håper du får en pekepinn på hvor gøy det faktisk var å være der nede. Vi levde tett sammen med så mange herlige mennesker som man på en veldig kort tid blir utrolig glad i. Jeg har forhåpentligvis funnet meg venner for livet i USA, takket være EF.
Heihei, håper så langt at alle har hatt en veldig bra fredag. Jeg har vært litt dagsforvirret og har hatt litt problemer med å komme meg til helgemodus. Pleier som regel å ha det problemet om jeg ikke har lagt meg planer, men akkurat nå i skrivende stund har jeg skikkelig friday vibe. Det er ikke hver fredag jeg ønsker å finne på noe, så da er det deilig å faktisk bare kunne slappe av for meg selv + jeg fikk gjennomført litt bloggbilder også. Jeg pleier vanligvis ikke å sette til til å være alene i helgene, men jeg må ærlig innrømme at det nogen ganger er en stor glede. Det er liksom ikke helt det samme som å være alene på en torsdag, er det noen som forstår? hahah kanskje sært, men det er bare noe jeg liker med det. Folkens, ikke glem at det er lov å være alene også uten å kjede seg. Jeg har kost meg i mitt eget selskap idag, så jeg er veldig fornøyd med starten på helgen.
Ellers har det vært full sol idag og jeg har hatt mulighet til å gå med kun t-skjorte ute uten å fryse! Det er faktisk ganske imponerende til å være oktober, men jeg er dessverre ikke helt i fint-vær humør for tiden. Jeg er forberedt på høst, så da burde det være høst. Overskyet og regn passer meg midt i blinken, så får heller sola komme til våren neste år. Med tanke på at høst er min all-time favoritt måned så er jeg veldig skuffet over meg selv for å ikke ha klart å nyte den på det fulleste. Jeg tar årstiden for gitt og føler jeg har all verdens tid til å ta nytte av hvordan været er for tiden. Før jeg vet ordet av det kommer vinteren og lyset ute blir mørkt før jeg får komt meg hjem fra skolen. En blogger har alltid det samme problemet hver mørketid, så det gruer jeg meg til. Ellers er jeg generelt glad i mørketiden fordi den er så utrolig koselig. Jeg er heldig som er en person som er flink til å nyte hver årstid slik som den er ment til å være. Er det sommer, liker jeg sola og er det vinter er jeg bare glad for litt snø. Herlig.
Ellers skal jeg gjøre typisk alene-på-en-fredag ting. Spise pizza, godteri og se film. Prikken over i-en er at katten min også holder meg med selskap. Ha en forsatt fin fredag alle sammen!!!! BLOGGES
Jeg irriterer meg over å være lat. Jeg er utrolig lei av å ikke orke, gidde eller prøve. Jeg hadde en hobby for en stund siden og jeg var ute å tok bilder nesten hver dag. Jeg gledet meg til å komme hjem å redigere bildene for så å vise dem til noen, få respons. Jeg storkoste meg og det er det som kalles en hobby. Jeg hadde en hobby.
Nå er jeg på et stadie der jeg fryktelig mye vil gjennomføre bloggen, fordi jeg får en utrolig glede av det, men jeg her ikke motivasjon nok til å komme igang. Det føles ut som at hele meg er satt på pause. Når jeg er for utslitt og lei til å faktisk gjøre det jeg aller mest vil gjøre, da blir jeg urolig. Jeg har alt tid jeg trenger. Det er bare det at jeg lurer meg selv til å tro at jeg ikke har tid eller energi til å gjøre det, men jeg vet at jeg har det. Så jeg lurer på hva det er som holder meg tilbake?
Jeg klager og tenker ofte på at jeg ikke får nok respons, selv om jeg at venner og familie spør meg når mitt neste blogginnlegg kommer og betyr vell det at noen bryr seg vertfall. Jeg setter utrolig stor pris på det, men det er for lett å bli hengt opp i hvor mange lesere jeg har. Så lenge jeg vet at noen der ute får glede av det jeg gjør, så burde jeg være fornøyd jeg også. Jeg burde fokusere på å elske bloggen min selv og å ikke være for opphengt i hva andre syntes. Jeg vil kunne stå for bloggen og legge full innsats i den. Hva er meningen med å legge ut innlegg uten å føle at det er gjennomført, det er ikke helt meg. Jeg savner å alltid ha ord på hjernen,være kreativ og det å ha fullt av ideer. Jeg tar ofte bilder for å sette inn i innleggene mine, men når det ikke kommer noen ord ut av meg så er det ikke så lett.
Jeg må ikke få meg selv til å tenke at bloggen er noe jeg må gjøre, fordi det er ikke det. Jeg vil blogge. Det er i bakhodet mitt 24/7 og gjør meg utrolig lei fordi jeg er for lat. Jeg har for lite motivasjon og det er et luksusproblem. Bildene under tok jeg en dag jeg egentlig ikke ville ut, men jeg tvang meg selv. Noe som resulterte i noe jeg ble fornøyd med. Det er ikke vanskeligere en det, så jeg må bli mye flinkere til å gjøre slike ting. Ikke nok med at jeg ble fornøyd med bildene, jeg fikk en utrolig glede av å gjøre det. Jeg vil tilbake dit.
