Mennesker er nytteløse

Jeg har flere blogginnlegg i arkivet mitt som pines etter å bli skrevet ferdig. Innlegg som jeg føler så inderlig for å skrike ut på sosiale medier for å plante informasjon i hodene deres. Jeg har så mye jeg vil si og så mye jeg vil få andre til å tenke på. Jeg tror det er nettopp derfor jeg alltid kommer tilbake på bloggen, fordi jeg aldri får nok av å dele. Det er akkurat dette jeg stusser litt på for tiden. Jeg er så utrolig nysgjerrig på hva som gjør at jeg har så lyst til å skrive, men samtidig aldri finner tid til å faktisk gjøre det. Fordi jeg har tid, men samtidig ikke, hvis dere skjønner? Jeg har mine teorier angående dette og kanskje er det mer komplisert en det jeg noen gang kommer til å forstå, eller muligens bare en bivirkning av komplett latskap hos et menneske som meg. Fordi det er vell ikke noe annet jeg er en lat? Eller?

Har du noen gang tenkt over at du vil gjøre noe så utrolig mye, men forstår ikke hvorfor du ikke finner tid å gjøre nettopp den tingen du vil uavhengig av hvor mye tid du har? Du bruker kanskje tiden din på andre ting som f.eks å sitte på youtube/netflix i flere timer, eller å enkelt bare trykke innpå min blogg for å lese nok en annen bloggers meningsløse innlegg om samfunnsproblemer. Hvorfor gjør du ikke noe annet en nettopp det? Hvorfor deler jeg egentlig dette innlegget for at du skal klikke innpå nok en overfladisk drittblogg om mote og sminke, for å kaste bort livet ditt med en annen persons hverdagsproblemer. Fordi er det ikke det en blogg er? Et sted for et menneske å spy ut dritt for andre å være tilskuere på. Haha, jeg blir helt stressa av å skrive nå, fordi jeg føler hodet mitt ikke takler å tolerere det faktum av hvor håpløs denne teksten er i forhold til hva som egentlig var meningen å skrive i dette innlegget. 

Jeg stiller meg som sagt spørsmålstegn rundt dette, å mener årsaken til latskapen kommer fra noe annet en latskap. Så hva får meg til å scrolle videre på sosiale medier, istedenfor å faktisk finne på noe som er verdifullt og resursfullt i dagen min. Har vi ikke alle en prøve vi skal øve på, men så sitter vi her da alle sammen å leser dette blogginnlegget, eller ser en ny serie på netflix. Vi har alle våre store planer som f.eks å bli flinkere å trene, begynne å male, lese, gå tur eller i mitt tilfelle: blogge, ta bilder og skrive. Tre ting jeg føler så inderlig for å gjøre hver eneste dag, men som ikke finner tid til. Jeg vil at du skal tenke over dette, samtidig som du setter opp kontrastene mellom hva du gjør i løpet av en dag, og det du ønsker å gjøre i løpet av en dag. Eller på en annen side: Hva du stresser du over at du må gjøre i forhold til det du faktisk gjør. Hvorfor er det sånn?

Jeg har tenkt å avslutte dette innlegget uten å spesifisere mine teorier, men kanskje vente med dem til et annet innlegg, og la dere tenke over dette selv. Kanskje kunne du ikke brydd deg mindre, eller kanskje du faktisk funderer over dette like mye som meg. Hva er det som distraherer oss? Hva medier er det som står i veien? Hva befinner dagene våres av som distraherer oss? Hvorfor er vi så late? Jeg syntes det er en verdi i disse spørsmålene, som jeg ønsker det skal settes større fokus på. Vi lever nå, å vi er nytteløse hele gjengen spør du meg, og det er nok en grunn til det. Eller?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 



Bilder fra Spania og Frankrike

heyhey bloggan
På en trist vinterdag som dette syntes jeg det passet ypperlig med litt sun feels å publisere på bloggæn. Altså, litt passe flaut hvordan jeg driver å hopper av og på aktiviteten her, men sånn har dere vell forstått at det bare er, siden det å være blogger er så slitsomt. He-he. Tilbake for godt? kanskje, vet ikke, tar det litt sånn på sparket egentlig. Jeg kjenner greit mye på skrivesperren som har gnaget de siste ukene, slik som jeg gjør hver vinter. Jeg forstår ikke hva som går av meg om dagen, siden jeg føler meg unormalt inspirert og ønsker intensivt å drive på med alt mulig på en og samme tid. Tok meg selv i å skrive dikt her om dagen for eksempel, eller to ganger faktisk. DIKT? Jepp, og det var overaskende gøy. Om jeg kommer til å publisere det på bloggen vil tiden vise, å akkurat nå føler jeg ikke for å vise de til noen faktisk. Er stolt nok til å skrive om det her da, men til nå forblir de dessverre i gullgruven. (FØLG MED PÅ BLOGGEN, hint)

Det er noe med meg og den kalde tiden, som får hjernen til å spinne og bloggingen kommer tilbake. Så kommer problemstillingen: hvem driver egentlig med blogging nå til dags? Ja Sophie Elise, Norges gullpenn, men leser folk andre blogger egentlig? Det gjør vertfall ikke jeg, fordi jeg syntes egentlig blogg er bønn i bøtta for tiden. Ironisk nok, elsker jeg å blogge selv å hvis noen vil følge meg så er det credz. Til dere ekstra interesserte, så har jeg noen lange innlegg på lur til dere. JAJA, jeg skulle bare svippe innom å si hei og at vi talest. Her er noen koz sommerbilder fra en sommer som kanskje toppet din, neida. Jeg var i Spania i Torrevieja og seiltur i Frankrike (!!!!!) Here it goes:​
(Og LOL til hele designet på bloggen forresten, men det er under progress.)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

LagreLagre



VIDEO: SOMMER 2016


HUSK Å TA KVALITETEN PÅ 1080pHD !!
Endelig på tide med et nytt innlegg! Idag skal jeg dele en video med dere som jeg filmet i sommer. Jeg satt igår å mimret for meg selv på harddisken, når jeg kom innom alle videoene fra i sommer som jeg lovde meg selv å lage en video av. Det var overraskende underholdene å sette i sammen klippene, å nå kan jeg endelig dele den. YAY, gira! Håper du liker videoen, så kanskje det blir flere i fremtiden.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre



Blog under construction / Foto

Jeg skal prøve å få inn noen innlegg her og der med tenke på at skrivesperren min har gått til hode på meg, og jeg har begynt å få vondt i hånden av å skrive i notatbøkene mine. Har også fått noen spørsmål om isotretinoin kuren min og jeg tenker oppdatere dere om en måneds tid når jeg faktisk er ferdig. Har ingen kviser nå til en fordel, men for dere som ikke vet det går jeg nå på 4 piller daglig noe som sliter på. Trist nok er det en del av hverdagen min å jeg klager forhåpentligvis ikke for mye på det. Men jaaa, jeg skal fortsette med å plage dere så bloggen kommer nok snart opp igjen, så lenge jeg orker og klarer å gi dere et godt produkt. Hvorfor slutter jeg å blogge når jeg får vondt i hendene av å ikke gjøre det?

Været er utrolig for tiden og jeg har en uke igjen på skolen. Skal fikse meg en ny linse til kameraet etter det ble ødelagt, så skal jeg nok klare å ta med meg kameraet rundt igjen. Savner å ta bilder å dele minnene mine med dere. Blogg plattformen er den eneste måten jeg når ut til folk på, med tanke på at jeg ikke er for ivrig på for eksempel snapchat, instagram eller youtube. Det blir en spennende tid forran meg å jeg gleder meg til å tekste mine hverdagstanker igjen.

Bildet jeg tok til eksamen:



Jeg ønsker at bildet skal symbolisere i dette innlegget hvor mye glede jeg finner i kameraet, men at det er vanskelig det er for meg å ta seg til rette med det.
 



Jeg begynner å bli gal

Dagen idag skulle være en inspirerende dag hvor jeg skulle ta bilder og forberede meg selv på å holde bloggen gående. Dagen har glidd forbi og her sitter jeg klokken halv fem å poster noen gamle bilder. Det er helt sykt hvordan dagene varierer for tiden. I går klarte jeg ikke å ta meg selv i å engang skrive noen få setninger på bloggen, så jeg lot den heller være. I dag vil jeg filme, ta masse bilder og bare skrive. Tror jeg må bruke litt tid på å bygga opp bloggen slik at jeg etter vært klarer å poste innholdsrike innhold. Å, gud så kjedelig jeg snakker nå. Blogg, blogg, blogg.

Jeg er en sinnsyk endringsperson når det kommer til omgivelser og møbler. Jeg er så lei av rommet mitt nå at jeg snart river hodet av meg selv. Grunnen er kanskje fordi jeg aldri beveger meg ut fra det, men også fordi det ikke er meg. Jeg får så lyst til å brenne alle møblene å bare begynne helt på ny, være kreativ og egen. Klarer ikke å vente til jeg er gammel nok til å lage huset mitt akkurat slik jeg vil ha det. Jeg har faktisk mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har flyttet rundt på alle møblene på rommet, men trist nok så er plasseringen jeg har nå sikkert den beste. Men siden jeg tross alt begynner å bli gal, så er det vell på tide med nok en forandring.

Nå skal jeg prøve å være litt kreativ og faktisk gjøre noe nyttig. Hobby ting som jeg er altfor dårlig til å lage tid til.
Her er noen bilder av klerna mine fra en soldag i det fjerne. Bukse fra usa, T-skjorte/kjole fra monki. 
Takk for at du tok deg tid til å lese dette kjedelige innlegget!



Foto: Portrett Hannah

I dag har jeg lyst til å dele et bilde jeg tok til en skoleoppgave som jeg leverte i dag. Oppgaven gikk ut å bruke mobilen til å ta et portrett. Portrettet skulle gjenspeile en spesifikk personlighet til personen i bildet. Haha, meg og Hannah ble fort enige om hva temaet skulle være, å det var veldig gøy å fotografere henne. Fornøyd med resultatet og syntes bildet speilet personligheten hennes perfekt. Princess<3



Skuffet over alle dere A4 mennesker.

Jeg er kjempe skuffet. Skuffet over meg selv og alle menneskene jeg ser rundt meg hver dag. Jeg tenker stadig "stakkars deg" når jeg snakker med mennesker. Ikke fordi jeg er et overfladisk menneske som mener jeg er så mye bedre en alle andre, tvert imot. Jeg tenker det fordi jeg syntes synd på alle som ikke forstår de tingene jeg forstår. Eller for å være helt ærlig så føler jeg at jeg forstår ganske lite av hva som foregår i verden, sånn egentlig. Når jeg selv med den lille informasjonen jeg har kan tenke at et annet menneske kan mindre, blir jeg veldig skuffet. Kanskje jeg bare tenker slik fordi jeg ser ned på mennesker eller kanskje de bare skjuler de tankene jeg vil høre fra dem. Det er lett å misforstå poenget mitt her, men jeg snakker nå om de tingene jeg syntes det er viktig å tenke på. Jeg tenker ikke på tanker basert på en faktabok fra 9.klasse, men alle fasinasjoner som ligger rundt oss. Å forstå eller å finne ut hva livet er og hvordan man vil bruke d. Jeg føler at jeg i gjennomsnitt vet ganske lite om slikt basic knowledge vi lærer på skolen, så det er kanskje mitt grunnlag i å stille spørsmål av alt annet. I tillegg er det ikke alt jeg ønsker svar på heller. Så ja, jeg er skuffet over alle dere A4 mennesker der ute som ikke tenker på noe viktig i livet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis jeg er lei meg, sutrer jeg litt. I ettertid begynner jeg å fasinere meg over hodet mitt og hvorfor det tenker slik. Jeg begynner å tenke på hvorfor vi mennesker blir triste og hvorfor vi ikke setter nok pris på de gode tingene i livet. Hvordan kan jeg gå fra å være glad til å bli trist og hva er egentlig følelser og hormoner, sånn egentlig? Vi vandrer rundt med en kropp. Vi går, snakker, hører og smaker. Så griner vi. Vi blir triste og vi griner. Slik er det altså, men jeg blir så utrolig nysgjerrig. Så hvorfor er jeg egentlig så veldig skuffet? Jeg er skuffet over alle de menneskene som ikke interesserer seg for disse tankene og følelsene som jeg stadig grubler så svært over. Jeg er skuffet fordi jeg syntes synd på alle som ikke kan se på noe så enkelt som en pinne og bare spinne tankene på en liten pinnes historie. Fordi den er der, historien til pinnen. Og jeg tenker på den.

Det finnes så utrolig mye fint der ute - liv og opplevelser. Jeg skrev et innlegg for lenge siden om at jeg hater verden og jeg har begynt å tenke framover på hva jeg vil i livet, slik jeg skriver i det innlegget at jeg ikke har peiling på. Drømmen er jo absolutt å bare magisk tjene penger å reise rundt i hele verden, men jeg vil også vite mer. Jeg vil lære mer om symbolikk, skrivekunst og inspirere meg av andre mennesker. Jeg sliter ennå med skrivefeil og jeg er klar over det, men jeg mestrer nok dette en dag også. Skriving er noe jeg vil elske og drive med, men vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Så jeg vil egentlig oppfordre alle andre til å sette mer ord på drømmene sine å finne ut hva som gjør en person glad. Jeg kjenner for mange som lever et A4 liv, litt forvirret og tror de ikke bryr seg så mye om omverden. Det er de jeg dedikerer dette innlegget til. Dere late (haha meg.) mennesker der ute som limer seg fast i nabobygda og finner seg en jobb for å betale brødet. Dere som ikke tørr å drømme. Ønsker dere virkelig ikke noe mer? Da skal jeg for all del slutte å klage på dere, men jeg tror dere ikke.

Jeg syntes synd på mennesker som ikke tørr å åpne seg for hva en syntes er rart og kult eller ting som er viktige å snakke om. Jeg syntes synd på dere som ikke finner gleder ved små ting eller tar seg tid til å gruble litt. Jeg føler meg også litt heldig som har den egenskapen til å tenke på ting andre kanskje ikke bryr seg så mye om, så ja. Heldige meg og stakkars deg. Haha, dette innlegget er satt litt på spissen og det er nødvendigvis ikke sånn at jeg bruker tid på å syntes synd på andre. Dette er bare en av de tusen tankene jeg kan komme innom i hverdagen som jeg syntes er viktig å formidle. Thank u

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



En ødelagt baby



HVORDAN DYRENE PÅVIRKER LIVET MITT

For en stund tilbake så fikk jeg en interessant melding av mamma på skolen der hun skrev at jeg måtte ringe henne MED EN GANG. Jeg satt i etterkant å skalv av skrekk og trodde selvfølgelig det verste, en av dyrene våre har blitt drept. Jeg brukte lang tid med å ringe tilbake uansett hvor langt friminutt vi hadde. Til slutt tok jeg meg sammen å ringte mamma opp igjen. Ingen hadde dødd. Ingen andre en min lille baby. Kamera linsa mi hadde blitt spist opp av den kjære ungdomshunden min. Så i dag har jeg tenkt litt på hva jeg skal gjøre med dette, og bruker midlertidig 40mm på alle bildene mine. Kamerautstyret mitt er hellig for meg og om noe blir ødelagt så blir jeg selvsagt veldig skuffet. En uke før jeg skulle til USA sviktet faktisk min kjære Olympus meg, men heldigvis fikk vi ordnet det før reisedag. Aldri vært mer lykkelig i mitt liv når jeg fikk ta det med meg likevel, wuhu!

MEN tilbake til overskriften: Hvordan dyrene mine påvirker livet mitt? Ja altså det første avsnittet sier jo litt. Har vært et par ødelagte klær og ting opp igjennom årene for ikke å snakke om alle trusene og sokkene jeg finner rundt hele huset. Veldig irriterende andre ord. Har ellers hatt en urolig natt med katten på naboputen som absolutt skulle plage livet ut av meg. Jeg er veldig positiv til å sove med katten min, og det er ikke noe annet jeg syntes er koseligere HELT til klokka blir 4 på moringen når hun vekker meg. Verdt det, men ja altså. 4 om moringen. Skal ikke si noe mer om dette. Sov godt alle der ute.



Typisk Tonje

Satt å lurte på hva innlegg jeg skulle skrive i dag, og bestemte meg for en liten ?facts about me?. Fant i ettertid at det ikke er lenge siden i det hele tatt siden jeg gjorde dette, men la gå. Å dele litt rare ting om seg selv er en glede for min del så kos dere:



Jeg dusjer i kaldt vann. Veldig mange blir sjokkerte når jeg nevner dette, men jeg dusjer ofte i kaldt vann. Som person er jeg ofte veldig varm så å ta meg en kald dusj er noe jeg foretrekker ofte. Jeg er også en dusje-hater fordi jeg virkelig gruer meg hver kveld når jeg må dusje. Jeg syntes det er bortkastet tid og bruker så lite tid som mulig inni dusjen. Kan kanskje sammenlignes litt med en katt? Hater virkelig å bli blaut til alle tider og holder meg helst borte. Litt dobbeltmoralsk at jeg ofte gleder meg over at det regner ute, men kun under paraplyen.

Jeg er negle gal. Jeg har en avhengighet av å ha fine negler og mye tid går på å prøve å oppnå dette. Lange negler er et must og gud forby at noen av dem knekker. Jeg får faktisk helt panikk om det er fare for å knekke eller ripe en negl. Neglefilen er med i alle tider om det skulle oppstå nødstilfeller, eller om jeg bare kjeder meg i timen. Jålete? Litt kanskje.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg nynner. Er det noen det er irriterende å ha rundt seg i klasserommet, så er det antageligvis meg. Jeg synger, nynner og snakker veldig høyt, veldig ofte. Hehe, no shame.

Jeg kobler ut. Jeg er en utrolig distansert person generelt og har noen ganger vanskeligheter med å følge med i en samtale. ?hæ, kadå?? er en standard kommentar fra meg. Jeg får med meg lite informasjon og folk rundt meg blir ofte irritert dersom jeg ikke følger med eller stiller unødvendige spørsmål som jeg burde fått med meg. Jeg forstår ikke hvor dette kommer fra, men er en stor del av min hverdag. Jeg later som jeg hører etter i samtaler flere ganger en jeg tørr å innrømme, sorry.

Jeg er avhengig av kaffe. Det hender jeg noen ganger frivillig skipper over kafeen om morgningen og jeg angrer like mye hver gang. Jeg skuffer meg selv stadig når jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke trenger kaffe for å holde meg våken. Skuffelsen inntar når jeg kommer på skolen med økt hodepine og nesten sovner i hver time. Dette er faktisk uavhengig av hvor mye søvn jeg har fått og er egentlig trøtt 24/7. Hat og elsk forhold til kaffe egentlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg lukker aldri døren. Hvis jeg går ut av et rom, lar jeg som regel døren stå åpen naturlig, mens andre river seg i håret av tanken. Folk rundt meg kan bli en smule irritert på meg for dette og tvinge meg til å gå å lukke døren på rommet mitt for eksempel. Jeg tenker ikke over dette selv og kan finne på å gjøre de rareste ting, med soveroms døren oppe. 

Jeg utsetter alt. "Jeg tar det senere" er et kjent sitat i mitt hus, på skolen og ellers i hverdagen min. Jeg vet hva jeg må gjøre, når jeg må gjøre det, men hvorfor gidde når jeg faktisk kan vente. Jeg har tatt meg selv i å begynne på en flere ukers innlevering 50 minutter før fristen en gang. Jeg rakk det, men forhåpentligvis var dette kun et engangstilfelle.

Jeg sliter med dilemma. Jeg er utrolig dårlig på å bestemme meg for små valg. Sandwich is eller snickers is er en klassiker og jeg kan stå å gruble og tenke i lang tid for å bestemme meg. Velger jeg feil is og tar mitt første bit angrer jeg veldig mye og kan faktisk bli veldig irritert over det dårlige valget jeg har tatt.



Jeg har forhold til bamser. Bamser er noe jeg alltid har sett på som noe nært av meg og har gjennom årene hatt utrolig vanskelig for å kaste bort bamser. Nå har jeg tre bamser på rommet og jeg må alltid passe på at de ligger på en fin måte, å ikke på gulvet. I USA kjøpte jeg en bamse som jeg fikk et tett forhold til og har ellers behandlet de såkalte build-a-bear bamsene mine som unger. En gang skulle alle ta med seg en bamse på barneskolen, og det stoppet ikke meg i å kle opp bamsen, smøre den matpakke og sette på en ryggsekk. Blir nok aldri voksen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er noen få ting av mange som er veldig typisk meg og kanskje for andre også. Ha en fin onsdag alle sammen!



En grå tirsdag

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Var det her jeg skulle kommentere at jeg har kviser i ansiktet? :P)

Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og fikk meg selv opp fra sengen visst nok. Plutselig fikk jeg lyst til å kjøre full innsats på bloggen fremover og jeg begynte å fundere litt på dette. Altså når jeg setter ting i et annet perspektiv så er plutselig ett innlegg om dagen utrolig lite og jeg forstår ikke helt hvordan det kan være så vanskelig. Jeg kan le av meg selv om en uke når jeg plutselig slutter å blogge igjen, men nå føles det ikke slik. I dette øyeblikket har jeg endret litt perspektiv og virkelig funnet ut hvor mye jeg elsker å skrive, dele og BLOGGE. Jeg har blogget siden 2012 med store mellomrom og aldri helt funnet personligheten min gjennom tekstene og bildene jeg har skrevet. Forsøkt her og der, men nå føles det annerledes. Jeg skal fokusere og konsentrere meg om at bloggen skal bli en større del av min hverdag. Jeg vil skrive ting som kommer fra hjerte og legge mindre fokus på overfladiske ting jeg ikke bryr meg om. Selvfølgelig har jeg en overfladisk side som handler om negler, hår og sminke som jeg også liker å skrive om, men jeg vil aller fremst at bloggen skal speile hvem jeg er som person.

I dag for eksempel. Jeg tok bilde av tomatsuppen min, og hadde planer om å legge det på bloggen men det sparte jeg meg for. Å gå rundt å dokumentere litt her og der kan da ikke være så vanskelig. I dag har jeg gått rundt i mitt eget hus og surret litt på tankene jeg har om alt slags mulig. Jeg vil at bloggen min skal speile nemlig dette. At jeg er en vanlig jente som kjeder seg på rommet sitt, men at jeg kan skrive det på en litt annen måte en det de typiske bloggerne gjør. Så naiv som jeg er så føles jeg faktisk at jeg skiller meg ut fra mengden, men jeg har ikke helt klart å vise det ennå. Kanskje jeg kan snakke mer på video, slik at dere får et bedre innblikk i nettopp dette. ÆÆ ble veldig gira nå jeg. Jeg føler jeg har noe å gi som jeg selv ikke har sett i bloggnorge på samme måte som jeg vil fremstille. Mye surresnakk her på min absolutt verste dag i uka. Jeg-hater-alle dagen. Tirsdag. Forresten så bare måtte jeg være litt selvironisk i bilde-kommentaren min, men syntes jeg var morsom så lol. OG her er hunden min, fordi jeg ville:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Et portrettbilde

Siden fraværet på bloggen har økt i det siste kan jeg med glede legge igjen en liten beskjed. Jeg vil veldig veldig VELDIG mye blogge så det er veldig trist at jeg ikke får oppdatert her. Problemet er trist nok min kjære lathet som slår til. Altså, når skal nok være nok? Når finner jeg ut at jeg sløst tid på verdiløse ting isteden for å for eksempel blogge? Jaja. Den tid, den dag. Jeg blir nok voksen en gang jeg også. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvor tankene mine skal plassere seg. I det ene øyeblikket er jeg super inspirert, men rekker akkurat ikke å skrive ned ideene mine før jeg klarer å distrahere meg selv igjen. I skrivende øyeblikk står jeg mellom valgene å drikka 5 kopper med kaffe og blogge som bare søren, eller bare være lat å sløse bort tid. Kanskje ta litt mat? Idk, men ha en nice dag.



Vi burde skamme oss

Jeg har kommet til et stadige i livet mitt nå der jeg stiller meg uendelige spørsmål om hva som er viktig og ikke. Jeg lurer på hva jeg selv interesserer meg for og hvorfor jeg i aller dager leser, trykker meg innpå og er vitne til ting jeg overhodet ikke har lyst til å være en del av, fordi jeg mener at det ikke gir meg noe innhold i min hverdag. Jeg vil fylle min hverdag med ting som er viktig for mitt liv og interessene jeg har rundt det. Med andre ord så gjør jeg ikke det nå. Jeg føler jeg har pliktet  underbevisstheten min til å ta alle dumme valg som å klikke og styre på. Hvorfor i alle dager skal jeg trykke meg innpå en blogger som forteller for tjuende gang at eksen var utro, når jeg egentlig syntes at jeg mister hjerneceller av det. (he he) Jeg vil begynne med å fylle livet mitt med informasjon som gjør at jeg vokser som en person, og som jeg mener gir mening. Vi er allerede fanget i denne verdenen med sosiale medier som vekker oss om morgningen og kysser oss godnatt på kvelden. Så mitt spørsmål er, hvorfor ikke fylle den med tid og innhold som faktisk har noe å si for meg som person. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvor mye lekser en annen person har, men sitter fortsatt å scroller gjennom privatbrukeren min til mobilen min (og hodet mitt) klikker. Det er tid jeg kunne brukt på å lære, lage, skrive eller kose med katten min. Fordi asså? Å kose med katten min i 1 minutt er mer meningsfylt for meg en å sitte 4 timer på sosiale medier. It makes senses.

Men ja, jeg er i et forvirrende stadie hvor jeg har lyst til å slå mobilen min på flymodus, men samtidig aldri noen gang gjøre det igjen. Neida, jeg vil altså, men så var det den der underbevisstheten min da. Damn u. Vi lever i en tidsmaskin der tiden flyr forbi like fort som man flyr nedover feeden på instagram, fordi lets face it: du har aldri lagt merke til hvor fort tiden går før. Jeg er i et tenkestadie hvor jeg også setter spørsmålstegn om hva jeg virkelig vil at denne bloggen skal handle om fordi plutselig ble det å skrive om klær veldig urelevant, og jeg vil heller snakke om hvor sykt dumme vi mennesker er. Det er jo det jeg virkelig liker å formidle, fordi den kjolen finner du nok på en annen blogg uansett. 

Idag har jeg lest et magasin, og vært generelt lite på sosiale medier. Jeg har drukket en kopp med kaffe, og stirret på to hunder som leker på en gård isteden for å sjekke feeden. Om jeg er stolt, nei. Fordi det er IKKE være noe å være stolt av. Jeg er ikke stolt over at jeg må tvinge meg selv til å løfte haka og legge mobilen vekk, jeg skammer meg. Og det burde du også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Små gleder er viktige gleder

Jeg er over gjennomsnittet glad i å sette pris på ting rundt meg, selvom jeg kanskje ikke nevner det høyt. En egenskap jeg savner hos flere er at man må bli flinkere til å sette pris på små ting som i hovedsikt er ting som kanskje mange kan se på som ubetydelige. Små ting som gjør det å leve, litt bedre uten at man egentlig legger merke til det. Slike ting er hyggelig å tenke litt ekstra på syntes jeg. Det tar lite energi å sette seg inn i en spesifikk hendelse og rett og slett elske følelsen du er i, å rett og slett verdsette det du opplever. Vi er kjempe heldige og vi kryr av gleder rundt oss hver dag som vi går glipp av. Se dere litt rundt og løft ansiktet opp. Du kommer til å se flere viktigere ting, ikke bare i din hverdag men i andre sin også. Ting som omringer oss påvirker vårt syn i samfunnet på en måte som er vanskelig å tenke seg til. Jeg kan gjette meg til at de fleste som leser dette tenker i gjennomsnittet over verdiløse ting som foregår i en boble hvor man ikke ser hva som sitter rett ved siden av deg, på utsiden. Og med dette tror jeg du vet hva jeg mener, men jeg trenger ikke å fordype meg mer. Jeg, f.eks er utrolig fasinert over mennesker, uansett hvor lite de er med i mitt liv. Og de jeg vet hvem er, fordyper jeg meg i. Jeg vil vite mer om personlighetstrekk og grave langt inn i hva som skaper en individ. Går jeg en tur, kan jeg fantasere meg rundt og skape historier som sikkert ikke engang eksisterer. Jeg setter pris på mine omstendigheter, og det gjør at jeg føler meg litt viktigere. Jeg hører til et sted og ser det. De fleste jeg kjenner lever et A4 liv hvor det er begrenset hvor mye nytt man ser eller opplever hver dag. Vi har rett og slett et eget ansvar til å kunne gjøre hverdagen litt bedre å leve, uansett hvor kjedelig brødskiva med syltetøy smaker. Bare så du vet det så har det syltetøyet en historie du bryr deg lite om, men kanskje den er litt interessant alikevel, om du bare setter pris på det. Jeg kan filosofere meg rundt dette emnet, men jeg har tenkt å avslutte innlegget ved å nevne noen små ting jeg setter pris på i min hverdag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et bra fotografi. Jeg har et utrolig stort hjerte for å skape noe fint gjennom kameralinsen, og det vet vell alle som noengang har lest min blogg. Jeg kan ha den verste dagen noensinne, men om jeg da klarer å få et bra knips på kameraet lyser hverdagen opp. Jeg er flink i veldig lite ting hobby-relatert, så det at jeg kan føle meg fornøyd med noe blir jeg blir veldig glad for. 

Et sekund lykke. Har du noen gang opplevd at du er i en situasjon som ikke er særlig spesiell, men du er f.eks med en besteveninne og dere plutselig opplever noe utrolig bra, ler eller bare snakker. Også kommer du over tanken på hvor bra det øyeblikket faktisk er, og du innser at du er lykkelig. Du omringer deg rundt noen som betyr noe og endrer hverdagen din. Altså, det er ikke uten grunn at jeg er avhengig av de aller nærmeste.

Et bra måltid. Jeg er et matmenneske uten like og ved å spise noe jeg elsker, opplever jeg fullstendig lykke. Sjokolade er alltid en favoritt og jeg kan faktisk oppleve at om jeg virkelig nyter sjokoladen min, så blir omverdenen uviktig. Jeg fokuserer så mye på sjokoladen, min kjære elskede sjokolade som jeg er så glad i. Ellers nyter jeg alltid hvert enkelt vellaget måltid, og gruer meg til jeg føler meg mett.

En kattehilsen. Jeg lever et liv rundt dyr, og også mine to katter. Et mjau for meg er ikke det samme som et bjeff fra en hund og med andre ord blir jeg glad om katten min maser litt. Som den gale kattedama som jeg er pleier jeg også å mjaue tilbake? så der står plutselig jeg og katten min og mjauer fram og tilbake. Forskjellen er at jeg gjør det for å få et forhold til katten, mens katten skriker om mat. Ellers syntes jeg det er musikk i ørene mine å høre katten min mjaue til meg hver morgen jeg åpner soveroms døren min. Da har hun nemlig ingen andre å plage siden huset er tomt, så da er jeg siste utvalg. Jeg setter pris på det da, og jeg startet en trøtt morgen med min elskede kattepus.

Tanker. Ingen ny sak at jeg tenker mye på ting rundt meg. Jeg elsker å tenke, spekulere og drive tankene unna. Jeg kunne ligget en hel natt å filosofert. Jeg føler noen ganger at jeg har så mye som skjer i hjernen min på en gang at det er mye av grunnen til at jeg ikke klarer å ordlegge det. Det er så mye jeg vil dele med dere som jeg tenker hver dag, men jeg blir som regel distrahert med nye tanker, også bobler de seg oppå hverandre. Om jeg virkelig innstillinger meg å bare fokuserer på å sitte meg et rolig sted å tenke, er det noe av det mest meningsfylle jeg kan gjøre i løpet av en dag.

Å Være offline. Hallo? Når skal vi innse at det beste livet vi lever er offline. Jeg har blitt flinkere for tiden å sette meg ned å skrive, lese eller gå tur. Jeg legger oftere fra meg mobilen for tiden, men jeg kan også være totalt avhengig av den. Åhr. jeg hater internett noen ganger, så en glede i min hverdag må være å faktisk gjøre noe meningsfullt utenfor skjermene.

Været. Været er tidens emne, right? Man blir utrolig påvirket av det og det er der uansett om du vil det eller ikke. Jeg klager på været hele tiden, og noen ganger gjør jeg ikke det. De gangene jeg går ut av huset med paraplyen over hodet, lukter regnet er faktisk svært undervurdert. Om jeg tar meg selv i å tenke på det, så er været ganske fantastisk til alle tider. Sånn egentlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg snakker mye om kattene på bloggen, deal with it.



Et barns badeglede

Jeg tok en hel haug med bilder fra årets påske-hyttetur, som jeg gjerne kunne delt med dere. Med tanke på at alle er av min kjære tanteunge kan jeg enten publisere dem litt her og der, elle bare vise dere noen få. Under ser dere kjære Mina som har brukt for mange timer oppi et boblebad. Det er en fryd å følge med på gleden hennes ved å hoppe og kaste seg rundt med baderingene hennes. Litt vann i munn og øyne skjer i blandt, men hun tar alt med et smil og fortsetter å øve på å svømme rundt. Det er så fint å være vitne til et lite barn med så lite bekymringer som vet hva som skal til for å ha det gøy. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Jeg poserer med en kvise

Flere måneder på intensiv kvisekur og her sitter jeg, med en gigantisk kvise på haken. Nå som jeg har komt så langt kan jeg jo med det samme tilegne denne bloggen til alle kvisene mine, fordi det virker som det viktigste i verden for tiden. KVISER. Jeg er så lei av å snakke om kviser, men samtidig klarer jeg ikke å holde kjeft om hvordan livet mitt kommer til å bli flawless med en ren hud.. (??) Nei, men jeg snakker med erfaring her: kviser messer med selvfølelsen. Min hverdag for tiden består av kloring av ansikt, blod på lepper og utslett på hender. Megakviser titter ennå innom, men heldigvis klarer jeg å se fremgang for en gangs skyld. 

Jeg satt på kjøkkenet idag og stappet i meg nesten en hel grandiosa pizza, mens jeg med tilfredstillelse klorer meg i ansiktet. Jeg leter konstant etter flere arr å lage. Bevisst og en forferdelig uvane jeg kommer til å angre mye på. Med det samme siste pizzastykke var spist opp hadde jeg også klart å klore ferdig alle åpne sår i ansiktet. BLANDT ANNET denne kjære kvisen som fikk se lyset idag under titalls foundation lag. Da tenkte jeg faktisk at vet du hva? det er jo bare en kvise. Jeg blir faktisk ikke stygg, selvom jeg har en stor rød prikk i ansiktet. Det er faktisk ikke verdens undergang, og den følelsen var deilig å kjenne på idag etter flere måneder med slit. Så folkens, poenget mitt er at du trenger ikke å grine om du våkner med en kvise midt i fleisen. Husk at det finnes mennesker som sliter mer med dette en deg, og kvisen forsvinner. Nå snakker jeg i utgangspunktet til dere som får en kvise her og der, og ikke til dere som sliter med det samme som meg. (Jeg griner med dere,neida) Når kuren min er ferdig kommer jeg fortsatt til å få kviser, og det skal gå fint. Jeg overlever.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Foto: Farger 1

Idag når jeg kom hjem fra skolen hoppet jeg over min oblikatoriske kopp med kaffe, og jeg føler at ansiktet mitt snart skal falle sammen. Dagen etter skolen har jeg vandret rundt halvvåken, tatt noen bilder til skolen og spist usunt. Har holdt meg unna godteri (Unntak av paddedrops) nesten hele uken, så nå som klokken har tikket fredag klarte jeg ikke å dy meg for å åpne godteskuffen. Bildene jeg tok idag er ikke dem som viser under, men noen jeg legger ut etter oppgaven er levert og de er redigert ferdig. Jeg innser etter hver photoshoot skjønneten bak hvert knips. Det ligger så utrolig mye arbeid og stress bak nesten hvert bilde, og det kan være utrolig vanskelig å faktisk se om man ikke er bak kameraet selv. Jeg dunket meg, skrapet meg, irriterte meg, frøs for å få ett bra bilde, men selfølgelig syntes det ikke. En av grunnene til at jeg elsker å fotografere. Alt kan bli fint, om man vil.

Jeg opplever å være like trøtt hver fredag, noe som er utrolig irriterende når jeg prøver å være foreberedt på å være oppe lenger og finne på ting.. Dessverre har jeg vanen med at jeg ofte sovner fort, vaser rundt forbi og får ikke helt gjort det jeg skal. Nå skal jeg psysisk forberede meg på å reise meg opp fra sofaen å vaske badene, før jeg kommer meg videre. Ender som regel opp med å springe ut døren fordi jeg har dårlig tid, men skal prøve å ikke la det skje denne gang. Denne uken har gått til å skolearbeid, noe som forklarer fraværer på bloggen. Jeg ønsker såklart å oppdatere oftere og jeg blir kjempe glad for å se at noen faktisk trykker seg innpå uten at jeg har blogget.

Bildene under har jeg brukt altfor lang tid med å poste her, uten noen grunn. Det har gått helt i glemmeboken, så da tar jeg det nå. Jeg tok dem til en skoleoppgave der jeg skulle bruke farger i bildene. Jeg kjøpte meg litt maling og sminke, så var jeg godt igang. Det finnes flere av disse, så jeg kommer kanskje til å poste noen andre senere! Hva syntes du?


 



Adidas helsinki set

Mandag igjen da. Nå har jeg startet nedtelling til påskeferie, sol og varmere grader. Og hallo, jeg blogger ennå folkens? Det hadde jeg aldri trodd, men her sitter jeg da. Det er ikke så vanskelig som man noen ganger skal ha det til, og ettervært går ting litt automatisk. Denne dagen har gått utrolig raskt, klokken er halv 5 og jeg har en del kjedelige ting som jeg må få unnagjort før jeg kan begynne imorgen. Jeg er i supersommer modus for tiden og er over gjennomsnittet klar til å ta farvel med vinter og varme klær. Jeg føler hele meg vandrer litt rundt på autopilot for tiden, og det syntes jeg er utrolig trist. Dagens rutiner går som regel i reprise og det er ingenting spesielt som skjer i det hele tatt. Skal det være slik om vinteren? Jeg er lei av hverdagen min og det er kanskje derfor jeg lengter så fælt etter å reise bort. Jeg vil boooort, forandre og oppleve. Eller så må det skje noe superbra her hjemme, slik at jeg ikke kjeder meg så fælt. Jeg føler at alt jeg gjør for tiden er å vente. Jeg venter på sommerferie, at kuren skal funke, at vennene mine skal komme hjem fra usa, ferie i syden, konsert og ikke minst på varmegrader. Det er så utrolig kjedelig. Jeg pleier vanligvis å ønske å stoppe tiden, ta en pause og leve i nuet. Haha, litt vanskelig for tiden når alt jeg ønsker er å endre datoen noen måneder framover. Okei, nå skal jeg slutte å sutre så fælt, livet er jo egentlig bra!

Under har jeg på meg et sett fra adidas som jeg har glemt bort i skapet. Haha jeg syntes egentlig det er liiiiittt for vågalt å vandre rundt med i offentligheten ennå, fordi jeg føler ikke det sitter helt på plass. Med litt posering, lys og kameratriks kan man få alt til å se bra ut da. Jeg vet forresten hvor lett det er å jukse på ting gjennom kamera, redigering osv.. så plis, ta ting fra internett litt for gitt fordi om det er noen som er UTROLIG klar over hvor lett det er å fake, så er jeg en av de personene som vet hva jeg snakker om. Ikke tro at jeg går rundt å faker på alt jeg legger ut, men det skal ikke mye til for å fikse litt og skape et annet inntrykk. Jeg kan innrømme det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



KVISE UPDATE (isotretinoin)

Heihei, mer kviseinnlegg! Nå er det noen dager siden jeg hadde mitt tredje legebesøk hos hudlege angående min isotretinoin kur. Kvisene forsetter å sette seg som lim på aniktet mitt og legen min konkluderte med at om jeg ønsket det, kunne vi forsterke kuren. Dette vil si at jeg tar 20mg mer, kuren kommer til å bli mer intensiv, mer bivirkninger og forhåpentligvis bedre sluttsresultat. Etter jeg begynte på kuren har ansiktet mitt vært proppfullt av kviser, spesielt på kinnene. Jeg har fått masse respons og motivasjon til å ikke gi opp fordi det er helt klart en tøff prosess. Selvtilliten har droppet, og det er tider jeg virkelig ikke har lyst til å engang prøve å sminke dem bort. Det er så rart at en så liten ting egentlig kan ødlegge selvfølelsen så mye som den gjør. Til tross for det føler jeg selv at når dette problemet forsvinner kommer 20kg til å bli løftet av skuldrene mine. Om det stemmer får jeg vente noen måneder å se.

Legen min ønsker så klart det beste for meg og det var helt fritt mitt eget valg å øke dosen, noe han syntes var veldig viktig. Han fortalte meg også at om bivirkningene blir for vanskelige eller ubegahelige kan jeg alltid gå tilbake til 40mg pillene som jeg har brukt en måned nå. Jeg både gruer og gleder meg til dosen begynner å virke, fordi jeg er usikker på hva jeg egentlig utsetter meg for nå. Jeg har alltid tenkt at det kommer til å være verdt det, itillegg vil en større dose minske sjansene for tilbakefall! Jeg er klar for å legge min sjel inn for å forbedre huden min og jeg teller dager, uker og måneder til jeg skal ta min siste pille, i cant wait. Jeg fikk også info om at huden min ikke kommer til å være fin før etter kuren er ferdig, fordi jeg kommer sannsynlig til å slite med rødhet, tørrhet og kanskje eksem.

Bivirkninger er en stor del av kuren og den siste måneden har jeg hatt det ganske fint. Kroppen min har blitt mer tilpasset kuren og jeg kjenner mindre på det, eller så er jeg kanskje bare vandt med det? Leppene og ansiktet er tørre. Noen dager våkner jeg med følelsen av sandpapir, andre dager ikke. Neseblod har oppstått oftere og ellers har jeg til tider vondt i ryggen. Jeg ønsker å oppdatere en gang i måneden for å selv holde følge med hvordan det har gått, kanskje hjelpe andre som tenker på det samme og se tilbake på dette i fremtiden.

Bildet over viser sannheten bak hvert enkelt av mine portrettbilder. Jeg skulle redigere bort urenhetene, men valgte å ikke gjøre det i dette innlegget. Haha, viser faktisk sykt dårlig fordi kvaliteten på bildene på bloggen blir alltid utrolig dårlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kuren over.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eksemkrem over.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fuktighetskrem over.



Tatovering

Igår opplevde jeg for første gang å være vitne til at besteveninna mi tok tatovering. Jeg er utrolig sjalu på min kjære besteveninne som tok en nydelig tatovering og jeg klarer ikke å vente til det endelig er min tur! Tatovering er noe jeg har hatt lyst på veldig lenge, og jeg har lagt masse planer om hva og hvordan mine design skal se ut. Litt skummelt var det å se på og jeg er kjempe nervøs for hva smerter jeg kommer til å utsette meg for etter jeg fikk se igår. Det er nok litt mer nervevrekkende og overaskende en det jeg alltid har trodd. Det kommer nok til å gjøre vondt, så da får jeg bare håpe at det er verdt det, men det er jeg sikker på! Super stolt av Hannah som gikk gjennom med dette for første gang, jeg er forferdelig sjalu og resultatet ble kjempe bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



BABYHÅR

Idag når jeg våknet følte jeg at hode mitt skulle sprenge og øynene mine skulle svi av. Det er altså slik det føles for meg å endre døgnrytme, hver gang. En kopp med kaffe og litt mat håper jeg skal kunne sette kroppen igang. Jeg syntes det er så fasinerende hvordan hodet og kroppen påvirkes av hva handlinger man må eller ikke må gjøre. For eksempel hver skolemorgen kan jeg være mer våken og det er lettere å stå opp av sengen kl 6, fordi jeg må. Helgemorgninger er helt annderledes og om jeg har på alarm tidlig er det umulig å komme meg ut av sengen uavhengig av hvor trøtt jeg er. Jeg må liksom bare ligge i sengen i 2 timer fordi jeg kan. Hater meg selv for dette fordi jeg vet hvor mye jeg elsker å starte dagen tidlig og å være produktiv. 

Jeg holder på å ta bilder til et skoleprosjekt idag, med et litt annderledes og utfordrende tema som jeg har valgt selv. Kanskje noen av dere vet at jeg er en perfeksjonist uten like når det kommer til hvordan jeg ønsker at bildene mine skal være, så det blir spennende å se om jeg får til noe jeg ikke har prøvd på veldig lenge. Igår tilbringte jeg en liten del av dagen min med best girl Mina, som med glede var villig til å stille seg både forran og bak kameraet. GLEDE.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Problemer med å blogge

Til tross for litt snufsing her og der så er jeg praktisk talt ganske god i formen idag. Jeg har nå prøvd i en time å fikse et hverdagselig innlegg til dere med bilder fra mitt virkelige liv isteden for disse oppsatte bildene jeg oftest legger ut. Det har ikke vært lett og jeg gidde rett og slett opp. Photoshop ville ikke gjøre bildene stort bedre, men kanskje ikke så rart med utgangspunktet bildene hadde.. De var stygge. Jaja, hvert et innlegg er bedre en ingen. Om man blogger og skal ta bilder nesten hver dag, må man forvente at ikke hver dag skal ende med gull resultat. Det er rett og slett en av bloggerenes små problemer. Jeg skal knipse flere bilder til dere, men med tanke på: FUNFACT: hunden min har ødelagt hverdagslinsa mi til olympusen (standarlinsen), så er det ikke alltid så lett å ta bilder lenger. Jeg kan så klart bruke speilrefleksen, men neh. Jaja, jeg finner ut av det. 

Å stå opp idag var surt i øynene mine, jeg hadde bokstavelig talt svie i øynene. Litt NRKp3, kaffe og mat gjorde susen og så var det plutselig ikke så ille å starte dagen på morgenkvisten likevell. Kan forresten noen gi meg en smule mer vår? Jeg aksepterer ikke det faktum at gatene var dekket med snø idag, jeg er utroooooolig lei. Eller, bare vent, om noen måneder kommer jeg til å klage over hvor varmt det er, desverre. Jeg er varmtblodig menneske å det er ikke lett å tilfredstille tempraturbehovene mine når jeg alltid skal ha vinduet oppe med gåsehud over huden. Thats simply life. Onsdag wuhu, ha en fin kveld!



TILBAKE

Det var uplanlagt at jeg skulle ta en uke fri fra bloggen, men litt herlig var det også. Jeg kunne godt ha skytt meg selv i leggen for å gjøre dette, fordi nå kommer det til å bli enda hardere å starte å blogge hver dag igjen. Med tristhet må jeg dele at vinterferien er over og jeg begynner første skoledag hjemme i sengen min. Jeg har nemlig glemt hvordan det er å føle seg som et råttent egg på både innsiden og utsiden. Med andre ord så er jeg ikke photo-ready idag. Hvis dere ikke forsto det så er jeg altså syk, noe jeg kan krysse av på listen min av antall syke-ferier. Jeg blir altså syk hver eneste ferie, så sånn er det. Jeg er faktisk så lei av å holde meg inne i huset nå i denne sengen, at jeg faktisk gleder meg litt til å kunne gjøre noe med dagene mine selvom det er trist å si det. Jeg er ikke tidenes skolefreak, men liker ikke å gjemme meg inne i huset heller.

Vinterferien har vært fin og avslappende og jeg kan oppsumere den med noen enkle stikkord: Sims, mat, søvn, venner, mat. Feriens vendepunkt var når jeg i sannhetens øyeblikk måtte step up og klippe av meg neglene. Jeg er tidenes jåle når jeg sier dette, men det var faktisk for trist. Rettere sagt, de knakk av fordi de var for lange så jeg hadde ikke noe valg med å kvitte meg med resten. I dette øyeblikket sitter jeg å hører på barnehageungene som skriker av lykke utenfor huset mitt og jeg begynner å savne å være et barn. Hjelper lite på en stakkars syk sjels humør. Nå skal jeg skal drikke litt te og ellers drukne i dynen min. God bedring til meg. Versegod for mat bilder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 



Foto: Fabian

Har svært lite i tankene idag, så dere får se noen søte bilder av katten min. Jeg føler jeg forskjellsbehandler dyra mine når jeg på rekke og rad bare publiserer bilder av denne katten? hahah, jeg er rar. Ellers klarer jeg ikke å vente til å endelig få ferie imorgen, det skal bli SÅ deilig. Snakkes daaa



Det er slemt å være fin

Jaa.. så. Jeg så nettopp Sophie Elise sitt intervju med NRK, som du kan finne på bloggen hennes. Etter å ha sett det sitter jeg igjen med en del tanker og jeg begynner å gruble på hva person hun er i media eller hvilken person alle som henne er i media. Fine, tiltrekkende mennesker med botox, restylan og silikon. Og faktisk ikke bare i media, men i livet. Hva er de menneskene ?

 Sophie fikk en rekke med spørsmål om utsende (utrolig nok :p) og om hun ser på seg selv som et forbilde MED TANKE PÅ at hun bryr seg om hvordan hun ser ut som velger å fylle leppene sine. Ikke ble jeg bare provosert av måten flere vinkler dette på, men jeg sitter igjen med en del spørsmål om hva samfunn vi er i. Fordi ja, Sophie reklamerer for utseendet sitt, flere blir påvirket, men hvordan er det alle andre sin rett og beskylde henne for å fremme det. Hun er i fokus og har en offentlig blogg, så klart ligger det tilgjengelig for flere unge og voksne mennesker å være vitne til. Vi lever tross alt i et moderne samfunn, der utseendet ikke BARE er et press om å se finest mulig ut. Kanskje jeg går imot alle sitt ideal om at ¨nei så fælt vi har det som lever med dette skjønnhetspresset?¨, men unnskyld meg, det er ikke helt sånn. Skjønnhet, sminke, hår handler MYE om hobby og interesser. Sophie Elise syntes ikke hun selv er stygg, med eller uten sminke. Hun føler ikke et press på å se finest mulig ut og å vise det til Norge, men hun sminker seg og fyller leppene likevel. Hun gjør det fordi hun liker det og hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ha noe med å gjøre. Og hvorfor er det galt å føle seg fin? Om man får så fryktelig lyst til å gjøre det selv, kommer det fra et grunnlag som du har laget opp selv om at det er en interesse. Om noen vil gjøre et slik inngrep fordi personen føler seg presset til det, er det egentlig bare fryktelig vondt for den personen, men dessverre ikke alle andre sin feil. Vi må tåle hvilket samfunn vi lever i og lære oss å ta ting med en klype salt fordi man unngår det ikke. Kall meg naiv, men jeg er ikke enig i det moderne samfunnet vårt.

Jeg lurer svært på hva mål alle som klager så fælt har. Alle de flere menneskene som sitter å beskylder Sophie Elise om at ungene deres vil ta nese operasjon. Hvilken rett har de til å prøve å dra ned et menneske, når det faktisk er kirurgene og sykehusene som fremmer plastisk kirurgi, men bare ikke med en overskrift på en blogg. Jeg lurer på om hvis alle syntes at dette er så fælt, så hvorfor ikke prøve å stoppe det fra kjernen av? Haha.. er det lov å le? Nå er det mulig og lovlig å endre på utseendet i Norge og det er totalt normalt for mange. Når jeg prøver å tenke ut årsaken til hvorfor hun får alt kretsen, blir jeg bare utrolig lei meg. Flere offentlige personer kan gå ut i media med å fortelle deres plastiske historie, men får de noe spesielt krets? ¨Nei, men Sophie Elise er en offentlig person som har mange unge lesere¨ vil kanskje noen si. Da seier jeg nei. Grunnen til at andre ikke blir kretset for det er fordi de ikke allerede blir stemplet på som en selvopptatt barbie som er dum som et brød. (fordi det er det Sophie Elise er om man ikke leser innholdet i teksten, ikke sant ? Ifølge vårt samfunn)

Så tilbake til overskriften. I Norge er det slemt å være fint, og å bruke tid og penger på utseendet er FEIL. FY DEG, spesielt om du har en blogg.. Da er du et dårlig forbilde, med mindre du mener noe bra om flykningskrisen? Da var det plutselig greit igjen.. Fordi hvis man ikke gjør det så dessverre da er du bare en dum barbie igjen.. (Plis forstå poenget med dette avsnittet, hvis ikke beklager jeg på forhånd) Side note: Jeg vet at presset er der, men jeg er ikke imot plastiske inngrep, men er heller for å finne løsninger for å lære samfunnet om å takle det. Jeg har min mening og syn om dette og kunne skrevet mye, det får vi ta en annen gang. Dette innlegget er skrevet uten spesielt oppsetning eller rød tråd, men heller bare noen ord jeg måtte skrive ned i mitt desperate forsøk på å få ut et poenge?? åhr.

Hvem vet? Kanskje jeg bare er en liten, naiv og hjernevasket jente som har blitt altfor påvirket av å lese Sophie Elise sin blogg, fordi det er vel det som skjer med oss som leser den bloggen?


 



SMINKEVIDEO



HUSK Å SETTE PÅ HD

Ææ endelig poster jeg denne videoen på bloggen. Jeg vet ikke helt hva som har holdt meg igjen, men jeg har aldri funnet anledning til å faktisk offentliggjøre den, selv om den har ligget på youtube siden november. Jeg syntes personlig at videoen er helt OK, men jeg liker godt slike videoer selv, så jeg gjorde et forsøk. Sminkerutinen min har endret seg en del siden november, en del produkter er byttet ut, men jeg er ellers veldig fornøyd med denne looken. Det er ikke noe mer å si om det, men enjoy haha.



avhengig

Haha jeg tok meg velfortjent (eller ufortjent) to dager fri fra mitt evig varende mål om å blogge hver dag. Jaja, nå er jeg kanskje forhåpentligvis på plass igjen med bedre innhold  de neste kommende dagene/ukene/MÅNENDENE? Jeg er bare veldig lat for tiden så jeg tok meg nok en gang en rolig kosehelg med min kjære tante unge på besøk. Jeg ler av meg selv når jeg tenker på hva jeg egentlig har gjort denne helgen. For det første fant jeg fram min egentlig-ikke-eksisternde bakelyst. Jeg visste faktisk ikke at det var bollesøndag heller, men plutselig fikk jeg lyst til å bake boller, på instinkt kanskje. Dessverre ble de faktisk utrolig mislyktes og endte opp med å smake surt? Hvordan jeg i det hele tatt klarer å få boller til å smake surt kan jeg gruble på en stund, men pappa reddet heldigvis bolle gleden med å lage ny deig dagen etterpå, haha. Thank god. Ellers har jeg pinlig nok spilt en del sims. Tørr jeg å dele antall timer jeg har spilt? 17  timer i løpet av to dager. Når jeg først begynner så blir jeg avhenging og besatt av spillet.. jeg er heldigvis ikke den eneste. Jeg har også brukt en del tid på å ta bilder til skolen. Mye på en helg til å være meg, men en god helg ble det. Har nedtelling til vinterferie nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



Sneak peak

Hei og god fredag alle sammen! Idag har jeg tatt bilder til en skoleoppgave og jeg ble faktisk ganske fornøyd med resultatet. Jeg har fortsatt noen få bilder som gjenstår, men etter noen timers arbeid klarte jeg å få til mer en det jeg hadde trodd. I oppgaven skal vi jobbe med farge, noe jeg syntes er veldig spennende. Jeg elsker å utfordre meg selv og blir som regel alltid overrasket over hva jeg klarer å få til uplanlagt. Jeg stiller meg som regel foran kameraet uten en plan eller ide, så strømmer tankene inn ettervært og ting går litt på autopilot. Jeg kobler virkelig ut når jeg er midt i en shoot, og alt annet blir liksom litt borte? Det kalles terapi. Også må vi ikke glemme den gode følelsen av mestring, det er en utrolig god følelse og man blir litt addicted.

Jeg tok noen bilder fra behind the scenes til dere, så skal jeg klare å legge ut bildene så fort de er ferdig redigert. JEG GLEDER MEG. Dere kan bare tenke dere hvordan badet så ut etter jeg var ferdig. Glitter, maling og sminke overalt. Det er definitivt verdt det, hva gjør man ikke for det perfekte bildet..?  (Bildet under er ikke en del av oppgaven, men et bilde jeg tok for å vise sminken)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



NUDE

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter å ha spart på neglene skikkelig i noen uker var det endelig på tide å få litt lakk på dem. Jeg elsker å ha lange og fine negler, og det gjør en hver look så utrolig mye finere. Over ser dere bilder av min favoritt neglelakk, fra essie. Se bort ifra mine totalt ødelagte neglebånd. Jeg elsker nude neglelakk! 



OUTFIT: STRIPES



Sko adidas, tights adidas, tskjorte urban, jakke carlings

Nå er det lenge siden jeg har tatt meg selv i å faktisk ta noen outfits til bloggen. Det er ikke alltid like lett å hive seg hjem, droppe maten, hente kameraet og springe ut i en fei. Det gjorde jeg idag og nå sitter jeg å gomler i meg nonstop fordi jeg er så travel at jeg ikke har tid til å mate meg selv. Jeg skal gå å hente noe å spise så fort jeg er ferdig å skrive her, det er hardt å være blogger? Idag valgte jeg en tynn jakke i håp om at våren snart sniker seg på, men det tok jeg feil i.. YAY KULDE. 



Klarer ikke å legge fortiden bak meg.

Hei og happy tirsdag! (haha, jeg prøver vertfall) Har dere noen ting fra barndommen som bare sitter kjært og fast inni hjertet? Som for eksempel sanger, karakterer, tv-show og lignende? Det har jeg. Jeg elsker å høre på sanger fra fortiden, mimre og se på gamle bilder. Det er faktisk litt av poenget mitt med å ha blogg, å alltid lagre minner og tanker. Om jeg elsket noe som barn, føles det litt som om det er tatovert seg fast i husken min og den tingen blir automatisk veldig spesiell for meg den dag idag. Slike minner betyr utrolig mye for meg og jeg er livredd for å miste deler av livet mitt som ikke lenger finnes. Jeg blir utrolig fort opphengt i slike ting og kan sitte i timesvis å se tilbake. Jeg elsker for eksempel å se på gamle disney videoer, høre på 90talls sanger fra mods og aqua, hahaha. Håper det er en vane jeg aldri vokser fra meg, fordi det gir meg utrolig mye glede. Jeg vil ikke vokse opp for fort og jeg er redd for fremtiden, derfor kan det alltid være godt å ha noe å se tilbake på (samtidig som det gjør litt vondt..)

Jeg er forresten utrolig lei av å kun legge ut gamle portretter så jeg skal prøve å oppgradere galleriet så fort jeg har mulighet!

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



Foto: Svane

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det som er litt komisk er at jeg faktisk holdt på å publisere innlegget med overskrift "and", fordi jeg åpenbart ikke vet forskjellen mellom en and og en svane? Heldigvis reddet Anniken meg, haha. Bildene tok jeg med olympus kameraet med 45mm linsen. Dette var den "stygge" svanen blandt alle de pene, men den som var mest interessant å ta bilde av. Ha en god mandag <3



Les mer i arkivet » Februar 2017 » Desember 2016 » November 2016

Tonje Gilje, 18 år. Blogg om hverdag, spekulasjoner, fotografi og mote. Instagram: tonjegilje

Kategorier


Arkiv



Annonser








hits