5 Ting bloggere forstår

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden jeg har blogget av og på i noen år nå har jeg plukket opp en del inntrykk og erfaringer om det å være en blogger, fordi det ligger mye mer bak det en flere tror. Jeg skal ta opp noen punkter som spesielt har plaget meg opp igjennom min blogg periode. Enjoy.

1. Ting går ikke alltid etter planen. Jeg lager hele tiden blogg innlegg i hode mitt og tenker at NÅR JEG KOMMER HJEM så skal jeg ta de bra bildene der og der og der. Det er ikke alltid lett å knipse i vei med et bra resultat og for eksempel idag var jeg ute i kulden i ti minutter for å prøve å ta noen bilder til bloggen. Bildene ble latterlig dårlige og fingrene mine frøs nesten fast. Dette tilfellet har skjedd meg flere ganger en jeg kan telle. Øvelses gjør mester og om du er vandt med å springe ut nesten hver dag for å ta bilder vil resultatet automatisk bli bedre, jeg har en lang vei å gå.

2. Mørketiden. Okei, alle bloggere kan kjenne irritasjonen når det blir mørkt før klokka slår 4. Har man ikke planlagt dagens innlegg og man rett og slett er avhengig av å gå ut før solen går ned, kan dette føre til utfordringer. Jeg tar fram eksempelet fra idag: Jeg skulle ta bilder og jeg sprang nesten inn døren, hentet stativet og sprang ut igjen. Bildene ble mørke, blåe og rett og slett utrolig stygge. MØRKETIDEN FOLKENS. Og nå i Januar er den ikke på det verste engang, til tider er umulig å ta bilder.

3. Motivasjonen. Motivasjonen til å åpne blogg.no varierer fra dag til dag. Det at flere klarer å faktisk oppdatere flere ganger daglig og i tillegg driver med skole, jobb, trening eller diverse forstår jeg fortsatt ikke. Liksom, hvordan er det mulig? JEG syntes det er vanskelig med en oppdatering en gang daglig og jeg har utrolig god tid ellers. Jeg kan ha dager der jeg rett og slett ikke orker tanken, men når jeg først er i gang vet jeg jo at jeg alltid syntes det er gøy likevel.

4. Bloggeren. Man blir rett og slett stemplet i vennegjengen, klassen eller andre steder at *se der er bloggeren.* Hun som alltid skal ta bilder, maser om å laste opp et innlegg, spør om hjelp osv osv. Hahaha jeg syntes selv det er morsomt altså. Ellers kan jeg møte mennesker for første gang som allerede vet at jeg blogger og det er ikke alltid det blir tatt opp som noe positivt dessverre.. Men de positive reaksjonene veier opp mot alt negativt. Jeg blogger tross alt for mer for meg selv en andre.

5. Folk forstår ikke. Folk kan gjerne klage over dårlig oppdatering, men de forstår ikke hvor mye som faktisk skal til for å holde en blogg gående. Jeg syntes personlig at det er krevende å oppdatere jevnlig og om jeg skal klare det må bloggen alltid ligge i bakhodet mitt. Folk forstår rett og slett ikke hva som skal til for å hver dag poste varierte innlegg med tekst og bilder og i tillegg ha et liv.

Om du blogger håper jeg at du kjenner deg igjen av noen av disse tingene, siden jeg tror neppe at jeg er alene. Ellers elsker jeg selv å blogge og selvom blogging fører til utfordringer, er det nettopp denne støyten jeg trenger for å kjenne på den deilige mestringsfølelsen jeg for ellers lite av for tiden. Håper du likte innlegget!

 

Mine topp tre favs

Hei, nå er det lenge siden jeg har lagt ut sminke anbefalinger så jeg tenkte at det endelig var på tide. Jeg vet ikke hvor mange som faktisk er interessert, men det er verdt et forsøk. Disse tre produktene har jeg den siste tiden ELSKET så jeg klarte ikke å holde meg med å dele dem. Som noen av dere kanskje vet så sliter jeg jo med uren hud og i det siste har jeg slitt veldig mye med tørre lepper på grunn av medisinene jeg tar. Jeg føler derfor at jeg er en troverdig kilde om dere ser etter noen gode produkter til nettop dette, lets start:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Diorskin star by dior. Dere aner ikke hvor mange concealere jeg har fått anbefalt gjennom tiden min med kviser, og denne er en av de som har funket best for meg. Ellers er savnet etter min kjære og elskede nars concealer fortsatt stort, men denne er et bra alternativ om dere ønsker å dekke til urenheter eller bruke under øynene. Prisen svir litt i lommeboken, men absolutt verdt det om man virkelig trenger å dekke til slik som meg. Det som er negativt med denne er at den blir utrolig fort brukt opp om man har mye å dekke. Concealeren er egentlig veldig drøy i bruk, men om man bruker mye på en gang slik som meg så blir den fort tom dessverre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forever living, aloe lips. Okei hallo, Det er vanskelig å forklare hvordan denne reddet leppene mine. Denne lipbalmen har jeg alltid hatt et øye på og når jeg endelig fikk tak i den selv måtte jeg prøve den. Den første uken jeg begynte på isotretinoin kuren sprakk leppene mine opp med en gang. Jeg har til vanlig ikke et sterkt behov for å fukte leppene noe særlig, men det var fælt å kjenne på følelsen av at leppene alltid var sprukne og tørre. Jeg trodde EOS skulle holde, men når jeg erstattet eosen med denne merket jeg en stor forandring. Leppene er fortsatt tørre til tider om jeg ikke smører meg nok, men ikke i nærheten av hvordan jeg følte meg i starten. Har jeg denne med meg, holder den leppene fuktige!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Estee lauder, double wear. SOM SAGT, jeg har mye å dekke. OG SOM SAGT, jeg har prøvd veldig mye! Dette er min all time favoritt foundation til nå. Den dekker utrolig bra å legger seg utrolig fint på huden. Dessverre for meg gikk jeg tom for en stund siden og jeg har ikke hatt mulighet til å kjøpe en ny fordi den er utsolgt (Noe som er et bra tegn?). Har måtte dy til andre løsninger i mellomtiden men i cant wait til jeg får bruke denne igjen. Beklager for at skriften ikke er så bra å lese, men den er veldig godt brukt så det er kun derfor.

Og det var det! Dette er noen av mine favoritt produkter som jeg kan anbefale videre med hode hevet høyt. Ellers husk at alt er inviduelt og vi matcher ikke alle med samme sminke produkter så om du ikke liker noen av disse produktene så gjelder ikke det for alle. Disse har funket utrolig bra for meg og det er det som teller. Ellers håper jeg at dere fortsatt har en fin kveld. Min dag har vært utrolig slitsom og jeg merker at bare det å skrive dette innlegget var trøttende med tanke på at øyenlokkene mine føles ut som 20 kg. Frister utrolig mye med en powernap, men jeg strider sterkt imot det og skal derfor holde meg sterk noen timer til. Vurderer å lage meg kaffe, så vi snakkes forhåpentligvis imorgen hvis ikke blogglysten totalt svekkes iløpet av natten. SEE YOU

Personlig

En av tingene jeg vil kunne oppnå med denne bloggen er å kunne nå gjennom med min personlighet i innholdet her. Jeg leser selv kun blogger selv som virkelig legger sin kjære personlighet mellom linjene på en måte slik at det er gøy å lese. Eksempler på mine favoritt personlige blogger er Sophie elise, Annais, Annijor. Dette er alle blogger som jeg med glede leser hvert innlegg til. De har alle tre vidt forskjellige personligheter og de fremhever den virkelig på bloggen, noe jeg virkelig digger. Som sagt så er dette kun et mål til nå. Skriving på blogg er virkelig ikke så lett som flere skal ha det til, og å bare spytte ut med personlighet i hvert innlegg er ikke en lett jobb for en fersk blogger som meg, haha. Jeg håper dette er noe som kan komme med tiden. Ellers syntes jeg det hadde vært morsomt om jeg kunne underholde dere med noen funfacts om meg selv. Så håper jeg at innleggene mine i fremtiden kan speile mer av personligheten jeg har, fordi det er noe jeg ikke føler jeg klarer å få fram akkuratt nå.

Jeg behandler dyrene mine som mennesker. Jeg tar meg selv i å danse, synge eller plage dem hver eneste dag.

Jeg er rar. Altså, hvor mange ganger har dere ikke hørt at noen sier at de selv er rare, men jeg mener det virkelig. Jeg er utrolig rar, sånn for real.

Jeg er vimsete. Venner drar meg ut av veien og må passe på at jeg ikke blir påkjørt. Ellers vet jeg ikke helt hvor jeg er 90% av tiden min. HÆ? er en av mine mest brukte replikker.

Jeg er treig. Om jeg ikke har en buss å rekke, why the rush?

Jeg begynner å grine når jeg skal ta blodprøve. Hahah, dette er en flau funfact, men min aller verste frykt er å ta blodprøve og jeg får hysterisk angst når jeg setter meg ned i stolen for å ta prøven. Uheldigvis for meg må jeg gjennom dette en gang i måneden fremover.

Im a catlady. Ja jeg elsker hundene mine, men hallo. KATTER.

Jeg har alltid dårlig tid. Tid er noe jeg ikke klarer å beregne og jeg begynner alltid på innleveringer i siste liten, gjør meg alltid klar i siste liten og kan begynne å spise frokost ti minutter før bussen går. Will i ever learn?

Jeg spiser mye. Mat er en stor lidenskap og jeg er ikke sulten med mindre jeg må. MAT MAT MAT

Jeg har skrekk for blodårer. Henger kanskje sammen med min skrekk for å ta prøver, men helt siden barneskolen har jeg hatt tanken på sykehus, blodårer,puls og diverse ting gjort meg helt gal. Ask my friends. Dette har blitt bedre med årene, men sitter forsatt i meg.

Kontrollfreak. Jeg kan kose meg med å sortere en kortstokk, sortere ting etter størrelse, farge osv. Ellers blir jeg gal om jeg på enkelte områder ikke får gjøre ting på min måte. Æææ.

Home sweet home

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei! Da var jeg hjemme igjen etter en helg borte fra kjente omgivelser. Jeg elsker og hater tanken på å ikke være tilgjengelig på nettet til en hver tid, fordi som sagt var det ikke tilgang til internett på hytten utenom 4G noe jeg gikk tom for. Jeg har derfor såvidt hatt mulighet til å være på sosiale medier, men jeg var akkurat heldig nok til å få oppdatere bloggen. Det er noe deilig med det, å måtte tvinge seg selv til å faktisk gjøre noe utenom. Spise mat uten snapchat eller våkne om morgningen til å faktisk bare sjekke hva klokka er. Dere skjønner?  Jeg er stolt av meg selv for at jeg faktisk har klart å holde bloggen gående så lenge som dette, fordi om dere kjenner meg tar det ikke mange dagene før jeg hopper av. Lysten og gleden er fortsatt på plass, noe jeg håper varer så lenge som mulig. Helgen har ellers vært rolig og fin. Jeg har tatt igjen søvnen jeg klare å miste sist uke og har håpet oppe for at jeg skal klare å få litt mer søvn neste uke, fordi jeg blir et vrak dersom den ikke er på plass. Håper alle har hatt en fin helg!

VANN

På bildene under ser jeg kanskje ganske rolig ut, men som dere kanskje kan tenke dere så var jeg helt klart ISKALD, og hadde mistet følelsen i låra for lenge siden. Det er mye som skjuler seg bak et bilde for å si det sånn! På veien bort til vannet hadde jeg på meg sikkert de styggeste klærne mine i skapet sammensatt og i tillegg gikk jeg å bar på stativ, kamera og en bag. Menneskene som hadde glede av å se meg tusle ned til vannet håper jeg fikk seg en god latter, fordi det burde dem. Jeg var fast bestemt for hva jeg skulle gjøre når jeg kom ned, og jeg må si jeg ble litt(VELDIG) nervøs når jeg innser at jeg har fått publikum. Jeg vil ikke tenke på hvor dom jeg følte meg der jeg kledde av meg for å bade i vannet for så å ta bilde av meg selv mens det sto flere å fisket på en brygge ikke så langt borte. MEN, jeg var målbevisst og selv om jeg ville snu for så å gå hjem holdt jeg fokus og bildene ble jeg fornøyd med.

For å oppnå bra bilder må jeg klare å utfordre meg selv. Jeg satt varm og god når jeg tenkte ut hvordan jeg skulle løse skoleoppgaven og at jeg bestemte meg for å ta meg en svømmetur er noe jeg selv ikke hadde trodd. Men jeg angrer ikke. Jeg skal presse meg selv til å ta utfordringer som dette, fordi jeg vil og skal bli en bedre fotograf, men det må jeg jobbe for!

 Planene for bloggingen jeg skulle gjøre her nede er satt på vent med tanke på at jeg ikke har internett her, og må derfor bruke mobilnett. I mellomtiden kan jeg dele noen bilder jeg tok til et skoleprosjekt for en stund siden som jeg ikke har fått mulighet til å poste. Ha en fin helg alle sammen!

Dessverre eg kvaliteten og fargene på disse bildene ødelagt fordi designet mitt på bloggen er sånn. Jeg har lenge ønsket å fikse opp i dette, så jeg får se hva jeg får til senere..

Hyttetur

Hei, God helg alle sammen! Jeg klarer ikke å bestemme meg for om denne uken har gått sakte eller fort. Mest sannsynlig sent med tanke på at jeg som regel hver uke er en dag på forskudd. På mandag er det tirsdag og på torsdag er det fredag. Så egentlig er det lørdag for meg idag? Neida, men jeg er veldig glad for at det endelig er helg og jeg har planlagt helgen min med søte anna, som jeg skal på hyttetur med. Kameraet er pakket med og jeg har kanskje muligens noen planer for bloggen i løpet av helgen, vi får se. Jeg er vertfall klar å komme meg vekk fra hverdagen, så jeg gleder meg masse til hva helgen har i vente. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klarer jeg å blogge?

Jeg må bare begynne med å skrive tusen takk for støtten jeg her fått etter sist innlegg. Nå er jeg mer motivert til å forsette kuren og å fullføre til sommeren. Dette er en tøff kur for mange å gå gjennom, så andres erfaring er gull verdt for meg. Jeg håper at jeg klarer å holde meg tilstede psysisk og at jeg er sterk nok. Jeg propper i meg en del hormoner gjennom denne perioden og flere kan føle seg dårlige eller i verste fall få depresjon.

Jeg skal prøve å komme meg skikkelig på bena når det kommer til bloggingen. Å virkelig sette arbeid og sjel i innholdet her er noe jeg lenge har ønsket. Jeg skal jobbe gradvis for å bli bedre, å jeg forventer ikke at det skal skje over natten. For at jeg skal klare å forsette slik jeg vil må jeg være målrettet og ikke minst sterk. Det er et undertall av mennesker som faktisk forstår hvor mye arbeid og tid det tar for bloggere å oppdatere jevnlig. Mitt mål er jo selfølgelig å nå flere mennesker gjennom bloggen, men det kommer ikke til å skje om jeg ligger på latsiden. Viljestyrken må være høy og dagene jeg aller minst vil blogge, må jeg klare å reise meg fra sofaen. Klarer jeg å prestere mitt beste og jobbe hardt, skal jeg være fornøyd med hva en det står på lesertallet. Det viktigste for meg er å gjøre mitt beste. Blogging er ikke og skal ikke være en konkurranse, det er en hobby. Jeg håper jeg klarer å ta skikkelig tak i meg selv, fordi om jeg kjenner meg selv rett er det ikke mange dagene før jeg gir opp nok en gang. For meg bør bloggingen være en vane. Jeg vil at det skal være noe som faller meg inn veldig naturlig, slik at det ikke blir et strev. Motivasjonen kommer til å variere, det er opp til meg hvordan jeg takler dette. Jeg ønsker veldig sterkt å kunne oppdatere minst en gang til dagen, så jeg skal gjøre mitt beste fra nå av. 

Idag får dere et gammelt bilde av meg og hunden min 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min kvise historie + isotretinoin

For ca to uker siden fra idag tok jeg og min kjære mamma endelig tak i et problem jeg har slitt med i noe som føles ut som en evighet. For mer en to år siden gikk jeg til legen i desperasjon for å ta tak i mitt kviseproblem. Legen min gidde meg antibiotika for huden min og jeg begynte deretter å ta to piller til dagen for å prøve å få plettfri hud. Resultatet jeg ville ha oppnådde jeg og jeg var heldig nok til å gå en hel sommer med så lite som noen små kviser her og der. Jeg har i ettertid fått sterkt tilbakefall og pillene sin virkning har sluttet å virke. Jeg er så lei av å ha kviser så nå etter et halvt år med ventetid har jeg endelig fått kontakt med en hudlege. For fjorten piller siden har jeg startet på en kur som heter Isotretinoin. Det er en av de mest effektive og sterke kurene det er mulig å bli tilbudt og selve kuren varer i et halvt år, men kvisene skal forsvinne lenge før det. Jeg velger å blogge om dette for å dokumentere prosessen for meg selv, men også i håp om å hjelpe flere som sliter med det samme. 

Dette er en kur jeg må ta på eget ansvar og bivirkningene jeg kommer til å få gjennom kuren er jeg fullt klar over. Jeg har allerede fått rare blikk og kommentarer og noen hevder at jeg er gal som faktisk vil fullføre dette. Etter som sagt, fjorten piller siden har jeg allerede fått bivirkninger som vondt i ryggen, tørre lepper, flassete hud og en del masse nye kviser som går bort ettervært. Om dere vil lese mer om bivirkningene til denne kuren kan dere søke på google fordi den listen er for lang til å ramse opp her. Nå er sikkert noen nysgjerrige på hva i all verden slags kur dette er og det skal jeg fortelle nå: Isotretinoin er en acnebehandling som er til behandling av alvorlig acne som ikke har gitt virkning av andre legemiddel (I mitt tilfelle: antibiotika) I løpet av dette halve året må jeg blandt annet sjekke meg hos lege hver måned for å sikre meg at jeg tåler medisinen og bruke prevensjonsmiddel som f.eks p-piller. 

Jeg gleder meg villt til å se resultater av denne kuren fordi jeg har hørt utrolig mye bra om den! Ellers vil jeg muligens legge ut bilder av prosessen gjennom dette halvåret, ferdige resultat, bivirkninger og mine tanker. Håper det er noe dere er interessert i! Ellers må dere bare stille meg spørsmål om det er noe å lure på! WISH ME LUCK.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er noen bilder som ikke er ukjente på denne bloggen, men denne gang uten redigering på huden. Jeg redigerer bort kviser på nesten alle bildene som blir lagt ut, om jeg ikke gjør det har jeg rett og slett bare vært vært veldig heldig med bildet. Merk dere at jeg har sminke på bildene under og det vil si foundation og hele pakka. Det er ikke alltid lett å sminke bort urenheter, men flinkere blir man med tiden da. Kvisene vises uansett og det er ubehagelig. Huden min ser verre ut en den vises her, men jeg er dessverre ikke modig nok til å vise dere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hva vil fremtiden bringe ?

En dag om mange år, skal jeg med denne nåværende 17 år gamle kroppen sitte i en gammel stol med hele livet bak meg. En dag skal jeg kunne se tilbake på minnene jeg har vært en del av, å ha et mindretall av minner igjen å oppleve. På den dagen skal jeg se tilbake på dagen i dag hvor jeg sitter med bena i kryss i sengen min og skriver om hvordan jeg tror jeg har hele livet foran meg. Jeg skal le av meg selv å tenke *du skulle bare visst du*. På mine små kvadratmeter av et rom jeg har, i en liten bygd på landet, sitter jeg å skriver et blogginnlegg med et mangel av informasjon om hva min fremtid bringer. Min tilværelse på dette tenåringsrommet er så liten at jeg kan høre verdensrommet le av meg der ute. Lille meg, i denne lille sengen, i denne lille bygden, har et minimum antall dager igjen på jorden å leve. LEVE. Jeg skal sitte i den gamle stolen min å tenke: å leve, det skulle dere visst hva betydde. Fordi det skal jeg vite, jeg lover.

Fremtiden er skummel. Fremtiden var skummel når jeg var syv år, men også skummel ti år senere. Mennesker vil alltid frykte fremtiden, og det er bra. Det er bra å være kritisk til hva resten av livet ditt kommer til å gi deg. Vi kan ikke være naive nok til å tro at vi vet hva som skjer, fordi det vet vi ikke. Tro det eller ei, men livet gir deg ofte en støt i ryggen. Planen din? Dessverre, borte. Lær av livet som støtet deg i ryggen. Lær deg å reis deg opp å finne ut at ok, dette var ikke så ille. Jeg klarer å finne veien gjennom vannet, selv om broen har falt. Det er slik vi sitter i den gamle stolen i livets korte ende, med et smil rundt munnen. Det er om å ikke falle i vannet.

Alle har en drøm. Alle har et håp om hvordan man ønsker å leve de fremtidige årene av livet. Hold drømmen din kjær, ikke ta den for gitt, fordi det er en grunn til at den er der. Lev dit eget liv, å la andre styre med sitt eget. Ikke tro livet er langt nok til å la planene dine vente, fordi velkommen til virkeligheten. Bruk tiden du har igjen på noe som vil være verdt det å huske på til dine siste åndedrag. Lær deg å sette pris på små ting i livet, sett pris på omstendighetene dine og hold fast på mulighetene du har. Jeg mange råd å gi til både yngre og eldre som kanskje har rotet til togskinnene. En dag er det min tur til å le. Jeg skal se opp fra mine små kvadratmeter av et lite rom jeg har, i en liten by oppi min lille gamle stol å le tilbake på verdensrommet. Fordi det skal jeg ha fortjent.

Velkommen 2016

Hei og velkommen til min rustede ørken av en blogg jeg har, haha. Endelig tok jeg meg tiden til å logge inn på blogg.no, for så å skrive noen ord. Nå har tiden endelig kommet for 2016, å det er jeg kjempe glad for, nemlig fordi jeg har følt at jeg er i 2016 i tre måneder nå. ENDELIG, slipper jeg å ta feil av hva år vi er i. Det høres nok kjempe tragisk ut at jeg er så år forvirra, men jeg har ventet på 2016 lenge nå. 2015 har vært et langt og bra år, jeg har vært så heldig å få oppleve store ting som jeg skal ta med meg for resten av livet. Året har gitt meg nedturer som alle andre, men heldigvis et stort flertall av oppturer. Jeg er kjempe takknemlig for hvor jeg er i livet akkurat nå, hvis vi utestenger det harde fakta at jeg er så utrolig dårlig på å gjøre det jeg aller mest vil klare å få til, nemlig å oppdatere bloggen. Hvor vanskelig kan det være? Alt handler om rutiner. Jeg syntes egentlig hele greia med nyttårsforsett er litt flaut. Jeg klarer dessverre ikke å ta meg selv i å prøve å lage en liste over noe jeg skal få til bedre i år fordi vi har vippet over til et nytt år, men heller gjøre det når jeg selv føler for det. Jeg lager stadig flere mål for meg selv hele året, men det er også litt godt å få kjenne på dette “presset” til å gjøre det bedre hvert nyttår.

Hvis jeg skulle hatt noen mål, ville det vært: Jeg skal ta bilder, så ofte som overhode mulig. Jeg skal slutte å stenge meg inne i den fortrengte tankegangen jeg har om hvordan eller hva jeg skal gjøre for å ta bra bilder. Jeg er en perfeksjonist uten like, og å slenge kameraet rundt halsen å knipse noe i en fei er sjeldent noe som gjør meg særlig fornøyd, ikke til bloggen engang. Men jeg skal tvinge meg selv til å være litt misfornøyd til tider, siden jeg lærer ikke av ?stage? hvert eneste bilde jeg tar, det holder vertfall ikke bloggen oppdatert.

Et annet mål jeg har for meg selv er å sette ord på følelsene mine. Jeg har mange tanker og meninger om sære ting som sikkert mange hadde hatt glede av å lese, men mye av det forblir inni hode, sjeldent blir delt videre til venner og mye tørr jeg ikke å noen gang publisere. Trist er det, men jeg vet at jeg kan klare det hvis jeg virkelig vil.

Ellers vil jeg være glad og spre mye glede dette året slik som ifjor, være meg selv og lagre nye minner. Jeg åpner året med å være frisk og å ha det bra, slik håper jeg det forsetter. 2016 blir forhåpentligvis et bra og givende år, jeg har allerede lagt noen små planer for sommeren blant annet Rihanna konsert, ellers blir jeg 18 i høst og håper på å få både billappen og båtførerlappen i boks i løpet av året.