Hvordan er man seg selv?

Jeg lurer på hvordan jeg hadde vært som person om jeg hadde satt meg i et svart rom i 10 år. Mest sannsynlig sinnsyk. Personligheten jeg har nå er bygget opp av min påvirkningskraft. Er jeg egentlig meg selv når hele meg består av alle andre? Jeg stiller meg selv det spørsmålet fordi jeg er jo satt sammen av menneskene rundt meg. Hadde jeg vært oppvokst på andre side av planeten, hadde ikke denne personen jeg er nå ekstistert. Eller hadde den? Hvilken del av min personlighet er meg, og hva er det jeg har fått fra alle andre. Det samme gjelder jo vennene dine. Er jeg med en venn lenge nok, blir jeg mer lik den personen. Så jeg anbefaler dere å ikke velge dritt venner, med mindre dere vil bli dritt mennesker. Finnes jo mange av dem ♥ Det er jo ikke nødvendigvis noe galt med drittmennesker. Det hadde jo vært utrolig kjedelig om alle mennesker skulle vært snille som lam, da hadde vi jo ikke hatt noe å klage på. What a world.

Mange tanker samlet i et lite avsnitt, har egentlig mye mer å si.

Rosablogger by heart?

Nei jeg er faktisk ikke det. Eller jeg har ikke helt funnet ut av det ennå vertfall. Hvis jeg blar gjennom bloggen min selv, innser jeg at jeg faktisk ikke har nådd målet mitt. Selvom jeg ikke har et mål. Jeg ser gjentatte sminkeinnlegg blandet med selvportrett der jeg forteller om den dårlige motivasjonen min eller hvor fantastisk dagen min er. Sannheten er at jeg blir missfornøyd med tanken. Det er ikke sånn jeg vil at bloggen min skal være.

Jeg har i noen dager nå tenkt. Eller egentlig i noen måneder prøvd å finne ut hvordan jeg skal kunne forsette med en hobby innen skriving, og sannheten er at jeg sliter skikkelig med å finne ut hvordan. Svaret jeg har funnet til nå er å blogge. Jeg dele opp tankene mine i små porsjoner for øyeblikket. Jeg har altfor mange tanker til å kunne få det ned på et word dokument, noe jeg har prøvd. Jeg vil kunne skrive smått om forskjellige emner som intresserer meg eller som slår meg inn, ikke prøve å lage en big deal ut av hvert ord slik som jeg kanskje har hatt i tankene tidligere. Når jeg ser tilbake på denne bloggen vil jeg faktisk ikke lese om hva maskara jeg brukte, selvom jeg naturligvis syntes det er gøy å dele. Jeg vil faktisk kunne gjøre noe mer ut av det jeg skriver. 

Jeg er pisselei av alle de tusen bloggene der ute som gang på gang skriker etter oppmersomhet for å få flere lesere med å skrive om det samme som alle andre gjør. Fordi det er det som er sannheten. Rosabloggerene skriver om det samme. Det er gørrkjedelig. Jeg burde egentlig ikke klage med tanke på at listen med bloggere jeg selv leser skriver faktisk om det samme, og jeg leser det forsatt. Men jeg klandrer ikke rosabloggerne, de får styre på. Jeg er kanskje en selv. For hva er egentlig en rosablogger?

Jeg er med i et samfunn av bloggere, hvor jeg vet flere bruker en “oppskrift” for å få flere sideklikk. Jeg har selv gjort det gjentatte ganger med et mål om at leserantaller skal øke. For min egen tilfredstillende. Jeg vet at når jenter klikker inn på bloggen min så er det ingen som sier wow. Nettopp fordi jeg blogger som veldig mange andre. Bloggen min er ikke noe annet en en annen versjon av de flere tusen som ligger der ute. Vil jeg ha en outstanding blogg? Nei, det er ikke det som er poenget. Jeg vil heller ha et innhold som jeg kan være fornøyd med på min egen måte.  Skal jeg ha flere lesere, vil jeg at de faktisk skal lese bloggen, å ikke bare klikke innom for nysgerrighet. Noe jeg ikke har fått til enda.

For å være helt ærlig vet jeg ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget, hvem som leser det eller hva jeg prøver å oppnå med å fortelle et publikum bestående av ingen. Men jeg vet at jeg vil blogge.

Jeg er ikke noe fisefin på bildet under, jeg syntes selve bildet er litt humoristisk men det er min mening.

New years eve

Godt nyttår folkens ♥ Det er noe ved meg som ikke helt har innsett at imorgen når jeg står opp er det offisielt 2015. Har følt meg utrolig tidsforvirret i det siste å har busted meg selv i å tro at jeg allerde er i 2015. hehe. Jeg er vertfall klar for et nytt år, selvom det sikkert ikke endrer noe. Har heller ikke satt meg noen nyttårsforsett, fordi jeg ser ikke helt poenget i det. Er det noe du vil endre, bør du heller starte når det passer deg best, det er det jeg gjør vertfall. Ellers har jeg hatt et veldig bra år! Jeg har fått tilbringt mye tid i hjemlandet mitt, med vennene mine å funnet på mye sprell. Jeg er så glad for personene i livet mitt nå, å håper de holder seg der lenge slik at jeg kan få mange andre fine år sammen med dem. Jeg ankommer et nytt år med hodet hevet uten høye eller lave forventinger. Så lenge jeg har det bra å trives er jeg fornøyd. KOS DERE IKVELD FOLKENS.

Sko glede

Jeg kan beskrive min glede ved å si at jeg er superglad(super) glad for at skona mine kom i posten idag!!!!!!!! Dette er da en av mine julepresanger fra mamma og pappa og jeg er såååå fornøyd. Hvis du har vært rundt mitt nærvær i det siste, tar det ikke lang tid før man merker min misstriv med de skonene jeg har gått rundt i fortiden. Wuhu. Ble så lei meg når jeg ikke fikk dem til jul, men bedre sent en aldri. Håper ikke snøen fryser av meg mine tær når jeg tasser rundt i snøen med disse på, feel my pain. Håper bildene under viser hvordan humøret mitt er akkuratt nå. Haha tidenes mest spennende sko for tiden. Ja jeg vet jeg er treig ♥

hahaha ler av meg selv.

Hvorfor blogger jeg?

Jeg er muligens en blogger, men jeg har forstått det på meg selv at jeg ikke helt har finnet min egen hensikt til å blogge. Først var det for å samle på dager, se tilbake og minne. Nå? usikker. Jo jeg er glad i å se tilbake på hva jeg har skapt og hva jeg har skrevet, det er jo en fin måte å huske seg selv på. (Til en glemsk sjel) Men jeg vil også kunne gjøre noe med teksten jeg skriver. Er jeg her for å skrive dagbok, inspirere, skrive om min hverdag, underholdning? Det er det jeg vil finne ut. Til nå har jeg skrevet på en veldig pyntet måte, noe jeg ikke helt har vært fornøyd med. Når jeg sitter å skriver et innlegg, undrer jeg “hvordan kan jeg pynte denne dagen?”. Hm, er ikke folk lei av det nå med mange 1000 blogger som allerde gjør det? Jeg er værtfall det. Å det er viktig for meg at jeg skriver noe jeg selv ville lest, hvis ikke mister jeg jo hensikten. Planen for meg er da ikke å skille seg ut fra alle disse bloggerene, men å finne en måte slik at jeg kan blogge bra. Blogge på en måte jeg trives og forsetter med.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg vil at dere skal være klar over at jeg ønsker noe nytt. Jeg vil utforske bloggprosessen, og skrive noe jeg blir fornøyd med å legge ut. Jeg vil lære meg selv å kunne skrive det første som popper i hode mitt når jeg lager et hverdags innlegg, men også mye annet. Jeg vil også lage innlegg som kan: hjelpe andre, skjønnhet, tanker, mote, foto osv. Det er sunt for meg å skrive, å jeg vil hele tiden gjør det. Det er da jeg må sette spørsmålstegn til betegnet “blogg”. Fordi hva gjør nettop bloggen? Jo, den holder meg skrivede, slik at fingrene mine ikke ruster, men den gir meg også et skrivepress. Hvis jeg blir presset til å skrive kan det være en bra ting, men jeg vil også kunne skrive når jeg faktisk vil. Jeg må ville. Det er da det er gøy.

Jeg vil også at dere skal bli bedre kjent med personen som skriver bloggen, meg. Jeg skal nok forsette å pynte litt, men skal ha dette i bakhodet. Jeg for se hva som skjer fordi jeg vet ikke hvordan innleggene mine kommer til å være framover. Om de kommer til å endre seg, eller om de ikke gjør det. Jeg kommer enkelt å greit til å bare gjøre hva jeg føler for. Dette er en gyllen tid for meg til å finne min måte å blogge på, nå som ikke så mange følger meg. Jeg håper jo at bloggen kan bli noe jeg kan forsette med, siden jeg elsker det når jeg klarer det.

Oki, håper ikke jeg mistet poenget med dette innlegget, å at mange forstår hva jeg ville fram til.


xx

Julesnø

Ææææ for en fin jul det har vært i år, jeg er så utrolig fornøyd. Håper at dere alle har hatt det utrolig fint, å fått mye fint. Jeg har værtfall spist meg gravid, å jeg merket fort igår at kjolevalget ikke helt passet til anledningen når jeg faktisk måtte stresse med å ikke sprekke kjolen. Skal ikke ha på meg den neste år værtfall ♥ Nå har det værtfall endelig kommet snø til meg i år å det feiret jeg og mine kjære ute i snøen idag. Måtte knipse noen bilder av katten og hunden min som leker. Love them so much. Jeg har tilbringet dagen på kjøkkenet med nesa i en bok og i sofaen med sølt te i hele fanget. Jeg skulle gjøre et forsøk på å leke med katten min, med en full tekopp i hånda. Jepp. Idag skal jeg spise middag med min bror på besøk, å ellers kose meg masse. GOD JUL 

Irriterende katt

Akkuratt nå prøver jeg å ikke irritere meg for mye over katten min som har begynt å slurke i seg det store glasset med vann jeg tok opp. Jeg har det mørkt på rommet, så jeg begynner bare å høre ekleste slurkelydene. Det går virkelig ikke ann å ta med seg drikke opp på rommet hvis hun er i nærheten siden hu skal oppi uansett. En gang hadde jeg et glass med vann på nattbordet, å da våknet jeg av tidenes morgenbad av at hun faktisk dyttet glasset rett i ansiktet mitt. Dritt katt ♥

Idag har jeg vært på koselig lunsj med noen gode veninner, å nå skal jeg bruke resten av kvelden min på å forberede meg til morgendagen. Vet ikke hva jeg skal ha på meg engang. Fikk en trist nyhet når jeg kom hjem idag av at skoene jeg hadde bestilt til meg selv ifra mamma og pappa ikke kommer fram til jul. Noe jeg syntes er utrolig dumt med tanke på at det vare 1/3 av gaven og jeg hadde virkelig satt fram til de. Jaja. Jeg får kose meg med det andre. Jeg har vært så heldig å valgt julegave selv i år, sånn at det blir ekstra spennende for meg å åpne gaven under treet. hehe ironien. Noen syntes sikkert det er kjedelig, men jeg syntes ikke det er så galt. Spesielt hvis jeg har bestilt fra nettet, så er det noe med gleden å faktisk åpne det opp for å se hvor stygt eller fint det er i virkligheten. 

Her er meg idag

Late dager

Ironisk nok lovde jeg meg selv å ikke spise usunt idag. Til nå har jeg stappet i meg en liten cola, en halv ostepop, en pakke med smurf og litt sjokolade. Numnum. Jeg lever bare en gang? Jeg lever late dager for tiden med rommet bleksvart med pcskjermen som lyser opp ansiktet. Alle har vell noen dager hvor man faktisk bare lengter etter å leve litt i sin egen hule, å gjemme seg litt. Hehe, det gjør vertfall jeg. En stemme i hode, forteller meg å skru på lyset å få noe nytte ut av dagen mens den andre stemmen forteller meg til å bli liggende. Tror jeg skal vurdere alternativene litt nøyere, så får jeg bestemme meg for hva jeg skal gjøre om en stund. Håper alle der ute koser seg ♥ Her er noen bilder fra en litt motsatt setting en det jeg er i nå.

Min morgen i minutter

09:00 Ringer alarmen, og gryntelydene kommer fra både meg og kari. Ingen av oss vil stå opp

09:30 Ligger å drar meg litt lenger i sengen, men kommer meg opp til slutt. Wuhu. Kari blir liggende 

09:50 Nå har jeg vasket ansiktet, dusjet og jeg tråkker oppi gårdagens joggebukse.

09:52 Ser ut vinduet å blir skuffet for at været ikke slipper inn noe lys i huset.

09:55 Liker å starte morningen med en kopp te, og i dag er ikke noe unntak. Jeg lager meg en kopp med jule te og sipper den med kjøkkenbordet med pakke og sjokolade kalender ved siden av. Blir glad av å spise kindersjokoladen min og morningen min blir automatisk bedre.

10:05 På tide å sminke seg etter “frokosten”.  

10:20 Bruker laaang tid på sminken fordi jeg desperat prøver å dokumentere i bilder mens jeg gjør det. Ser på bildene og gir opp. Sminker meg vanlig igjen.

10:30 Krøller og retter håret, tenker på kari som ligger å sover.

10:40 Springer ut for å knipse bilde av resultatet, det begynner å regne og jeg springer inn igjen.

11:00 Lister meg opp for å vekke Kari

11:29 Har møtt en våken kari som er for trøtt til å røre på seg. Jeg er med henne en stund før jeg prøver å få dovendyret med meg ned. Jeg misslyktes.

11:30 Jeg startet å lage frokost som jeg senere serverer i senga til kari. Vi ser på julefilm. kooos

Å stole på seg selv

Jeg har tenkt å dele noen meninger jeg har om nettop det å stole på seg selv, ha selvrespekt og ta sine egne valg. Dette er ting jeg syntes er viktige og som virkelig kan hjelpe alle til å leve et gram bedre. I denne forstand mener jeg da at man må kunne utgjøre handlinger utifra det du selv mener er rett. Ikke være usikker på deg selv, og rett og slett stole på ting du gjør.

Alle har en tanke eller mening om det som skjer, enten om det er positivt, negativt, mot, for elle noe annet. Du mener dette utifra det du har opplevd og lært. Hvis du er usikker på tankene, er du uviten. Selv om tanken er der, kan den forsatt endres og påvirkes. Uansett hvilken tanke som blir forandret eller ikke, er det viktig at det er din mening. Denne tanken eller meningen er personlig og kommer utifra ditt hode. Når jeg snakker om tanker og meninger, tenker jeg ikke bare bare på om du er imot pels eller ikke. Nei, jeg mener alt fra nettop dette, til hva du syntes om kjolen til veninnen din. Det er ikke alt men er klar over at man mener, men å tenke og mene er noe som virkelig kan hjelpe en person med å bli kjent med seg selv. Hvis du stiller deg selv kritisk til hva du syntes om ting, er det lettere for deg å være klar med deg selv. Ikke hør på hva andre mener eller tenker før du vet hva ditt utgangspunkt er. Ja, folk har feil og folk har rett. Din tanke kan være “feil”, derfor er det viktig og også ikke holde så sterkt på meningene dine at det blir frekt, slik at du ikke ser andres synspunkt. Vær åpen for hva andre mener og at du kan endre synspunkt. Uavhening av alt dette, er poenget mitt at du kan stole på deg selv utifra å finne ut hva du mener om ting. Hør på andre, men ikke endre din mening hvis du stoler mer på deg selv. Ha din mening, hør på min, bli påvirket, vær enig eller uenig. 

For å prøve å snakke om det samme, men utifra et litt annet perspektiv skal jeg ta opp noe litt annet. Nettop det å stole på seg selv når det gjelder å ta valg. Nå kan jeg snakke til dere jenter der ute som spør veninnen sin, søsteren eller moren sin hva som er fint eller ikke når det kommer til hva du skal ha på deg. Ja jeg gjør dette selv, men det er virkelig en uvane. Prøv å være streng med deg selv når det gjelder dette, for som sagt har du en egen mening før du spør veninnen din om hva som er fint eller ikke. Den meningen som utløses i hode når du tar på en kjole, kan forsvinne lettere en du tror hvis du spør noen om hjelp. Hvis du står i et prøverom og syntes en genser er fin, vent minst 1 minutt for deg selv der du spør deg selv hva du syntes. Hvis du ikke vet, finn det ut. Er du så usikker, spør veninnen din. Men jeg vil helst ikke gjøre det. Ja de fleste vil se bra ut, i sine egne og andres øyne. Men hvis du lærer deg selv å gjøre handlinger utifra dine helt egne meninger, får du bedre selvrespekt. Respekten til å kjøpe en kjole uavhenging av alle andres meninger, syntes jeg er dødsrå.

Jeg kunne ha skrevet mye mer en dette, og jeg har så mange tanker og meninger selv angående dette. Jeg vil virkelig gjøre meg selv til et bedre menneske for min helt egen del. Det å jobbe med seg selv er så viktig, at det burde læres på skolen. Flere mennesker burde være klar over enkelte ting som handler om sin egen psyke. Og til sist vil jeg bare oppfordre til å være ærlig, stol og ha respekt til deg selv. Fordi det hjelper.

Håper jeg har klart å formulere dette riktig og fortell meg gjerne hva du syntes selv ♥