Jeg må bare begynne med å skrive tusen takk for støtten jeg her fått etter sist innlegg. Nå er jeg mer motivert til å forsette kuren og å fullføre til sommeren. Dette er en tøff kur for mange å gå gjennom, så andres erfaring er gull verdt for meg. Jeg håper at jeg klarer å holde meg tilstede psysisk og at jeg er sterk nok. Jeg propper i meg en del hormoner gjennom denne perioden og flere kan føle seg dårlige eller i verste fall få depresjon.
Jeg skal prøve å komme meg skikkelig på bena når det kommer til bloggingen. Å virkelig sette arbeid og sjel i innholdet her er noe jeg lenge har ønsket. Jeg skal jobbe gradvis for å bli bedre, å jeg forventer ikke at det skal skje over natten. For at jeg skal klare å forsette slik jeg vil må jeg være målrettet og ikke minst sterk. Det er et undertall av mennesker som faktisk forstår hvor mye arbeid og tid det tar for bloggere å oppdatere jevnlig. Mitt mål er jo selfølgelig å nå flere mennesker gjennom bloggen, men det kommer ikke til å skje om jeg ligger på latsiden. Viljestyrken må være høy og dagene jeg aller minst vil blogge, må jeg klare å reise meg fra sofaen. Klarer jeg å prestere mitt beste og jobbe hardt, skal jeg være fornøyd med hva en det står på lesertallet. Det viktigste for meg er å gjøre mitt beste. Blogging er ikke og skal ikke være en konkurranse, det er en hobby. Jeg håper jeg klarer å ta skikkelig tak i meg selv, fordi om jeg kjenner meg selv rett er det ikke mange dagene før jeg gir opp nok en gang. For meg bør bloggingen være en vane. Jeg vil at det skal være noe som faller meg inn veldig naturlig, slik at det ikke blir et strev. Motivasjonen kommer til å variere, det er opp til meg hvordan jeg takler dette. Jeg ønsker veldig sterkt å kunne oppdatere minst en gang til dagen, så jeg skal gjøre mitt beste fra nå av.
Idag får dere et gammelt bilde av meg og hunden min
Hei og velkommen til min rustede ørken av en blogg jeg har, haha. Endelig tok jeg meg tiden til å logge inn på blogg.no, for så å skrive noen ord. Nå har tiden endelig kommet for 2016, å det er jeg kjempe glad for, nemlig fordi jeg har følt at jeg er i 2016 i tre måneder nå. ENDELIG, slipper jeg å ta feil av hva år vi er i. Det høres nok kjempe tragisk ut at jeg er så år forvirra, men jeg har ventet på 2016 lenge nå. 2015 har vært et langt og bra år, jeg har vært så heldig å få oppleve store ting som jeg skal ta med meg for resten av livet. Året har gitt meg nedturer som alle andre, men heldigvis et stort flertall av oppturer. Jeg er kjempe takknemlig for hvor jeg er i livet akkurat nå, hvis vi utestenger det harde fakta at jeg er så utrolig dårlig på å gjøre det jeg aller mest vil klare å få til, nemlig å oppdatere bloggen. Hvor vanskelig kan det være? Alt handler om rutiner. Jeg syntes egentlig hele greia med nyttårsforsett er litt flaut. Jeg klarer dessverre ikke å ta meg selv i å prøve å lage en liste over noe jeg skal få til bedre i år fordi vi har vippet over til et nytt år, men heller gjøre det når jeg selv føler for det. Jeg lager stadig flere mål for meg selv hele året, men det er også litt godt å få kjenne på dette “presset” til å gjøre det bedre hvert nyttår.
Hvis jeg skulle hatt noen mål, ville det vært: Jeg skal ta bilder, så ofte som overhode mulig. Jeg skal slutte å stenge meg inne i den fortrengte tankegangen jeg har om hvordan eller hva jeg skal gjøre for å ta bra bilder. Jeg er en perfeksjonist uten like, og å slenge kameraet rundt halsen å knipse noe i en fei er sjeldent noe som gjør meg særlig fornøyd, ikke til bloggen engang. Men jeg skal tvinge meg selv til å være litt misfornøyd til tider, siden jeg lærer ikke av ?stage? hvert eneste bilde jeg tar, det holder vertfall ikke bloggen oppdatert.
Et annet mål jeg har for meg selv er å sette ord på følelsene mine. Jeg har mange tanker og meninger om sære ting som sikkert mange hadde hatt glede av å lese, men mye av det forblir inni hode, sjeldent blir delt videre til venner og mye tørr jeg ikke å noen gang publisere. Trist er det, men jeg vet at jeg kan klare det hvis jeg virkelig vil.
Ellers vil jeg være glad og spre mye glede dette året slik som ifjor, være meg selv og lagre nye minner. Jeg åpner året med å være frisk og å ha det bra, slik håper jeg det forsetter. 2016 blir forhåpentligvis et bra og givende år, jeg har allerede lagt noen små planer for sommeren blant annet Rihanna konsert, ellers blir jeg 18 i høst og håper på å få både billappen og båtførerlappen i boks i løpet av året.
Idag er jeg unormalt (eller normalt) trøtt. Derfor har jeg satt sammen et innlegg, der jeg deler noen av sangene jeg liker å sove til. Jeg elsker slappe-av dager hvor man ikke trenger å tenke på noe som helst, men det kan fort bli kjedelig i lengden. Idag har jeg hatt en typisk dag, der jeg bare har sovet, spist og sett film. Jeg trodde egentlig det skulle bli kjedelig, men etter en lang dag på skolen så syntes jeg det har vært veldig avslappende. Tirsdag har alltid vært, og vil alltid være en sleep day for min del. Jeg har sett på tirsdager som en slitsom dag veldig lenge, fordi det er lenge til helg og det er dagen etter mandag. Det er den verste dagen i uken, noe som gjør det perfekt til å bare waste bort. Selvom hele konseptet med å sove bort dager skremmer meg, er det lov idag. Fordi det tross alt er tirsdag.
Nå er det etterlengtet å faktisk kunne slappe av litt for en gang skyld. Føler jeg har vært så utrolig opptatt de siste dagene, fordi jeg har gjort noe hver dag. Denne uken har tatt alt for lang å komme seg gjennom, så det utrolig herlig med helg nå! Jeg tror jeg ikke har vært så lat som idag på lenge. Jeg våknet i to tiden og jeg tror ikke jeg gjorde noe fornuftig før klokken ble fire? Jeg er vertfall ikke så veldig glad i å sløse bort dager slik som det, men idag var det faktisk ikke så ille. Til tross for at jeg har vasket litt, så har jeg egentlig bare holdt meg i senga i hele dag. Ellers håper jeg alle har en kjekk helg ! Bildene over er fra når jeg var i Stavanger på onsdag, veldig koselig dag.
Jeg ler av tanken på hvordan mitt forhold til kaffe var før. Jeg hatet kaffe. Hatet. Jeg brakk meg av tanken. Det er egentlig ganske rart hvordan man bare begynner å elske en ting? som for eksempel kaffe. Jeg husker jeg alltid ville like kaffe, fordi hvem vil ikke det ? Det er jo “kult” å drikke kaffe, eller er det bare meg ? Hahah, det er veldig rart å si det. Jeg har faktisk lært meg selv til å like kaffe, og ja det høres utrolig dumt ut men det er sant. Jeg har gått fra å ikke like kaffe til å faktisk elske det. Eller, jeg elsker kaffe med melk i. Det er en stor forskjell ♥ Nå er forholdet mitt til kaffe utrolig bra, og jeg drikker det omtrent hver dag! U should too
Etter lite søvn klarte vi alle å dra oss opp av sengen og ned til frokosten på søndag. Det er alltid like morsomt å stå opp sammen med disse jentene. Uansett hva vi gjør så klarer vi å snu hver situasjon til noe morsomt. Altså, Emilie spratt opp av sengen. Jeg var sånn halvveis våken mens Stine ligger i dvale, hahaha. Vi ville stå opp tidligst mulig slik at vi kunne tilbringe mest mulig tid sammen siste dagen. Vi bestemte oss for å gå litt rundt i Oslo, å se mest mulig før vi måtte rekke fly og tog. Vi startet med å ta trikken litt rundt forbi for å lete etter loppemarked og vintage butikker. Lite fant vi, men kjekt å reise litt rundt uansett. Ellers reiste vi også ned til aker brygge, tok masse bilder og gikk på cafe.
Så var det tid for å si hade og det er alltid trist. Vi har blitt så utrolig godt kjent med hverandre på den lille tiden vi har kjent hverandre, men sånn er det jo når man faktisk bor oppå hverandre fra første stund. Jeg savner fortsatt de små morsomme øyeblikkene jeg og Emilie hadde på rommet vårt i USA, som vi aldri klarer å slutte å snakke om. Når man bor sammen i en måned er det mye man lærer om hverandre og det er så mye morsomt man får med seg. Noen eksempler er når Emilie mistet kortet sitt hver andre dag, når det var FULLT av maur på rommet vårt og vi begge skrek på hverandre, måten vi bare hev rundt på hverandres ting fordi vi lånte alt av hverandre, frustrasjonen til Emilie når alltid (ALLTID) tok skona hennes, når vi tok power naps og var trøtt konstant, når vi alltid var forsent til hvert eneste møte og når vi måtte henge sokker og truser på kles hengere over hele rommet fordi vaskerommet ikke funket. Det er et par små ting som bare har lagt et minne i hode mitt, men det er så utrolig mye mer.
Kanskje noen har fått det med seg, men jeg var i Oslo i helgen på EF reunion. Det er et opplegg som EF har satt opp for alle som har reist på språkreise i sommer. Etter jeg kom hjem fra språkreisen har savnet etter jentene jeg var med der nede vært stort, så Oslo tur var perfekt. Dessverre kunne ikke alle jentene i min squad komme, men det var helt utrolig kjekt å få se dem som kunne komme igjen. Jeg og Emilie reiste med fly fra Stavanger på ettermiddagen. Vi klarte å komme oss på feil tog som kjørte fra flyplassen til Oslo S så det var nedtur. Det var ironisk med tanke på hvor selvsikre vi var når vi forlatte mødrene våres hjemme for å bevise til dem at vi skulle være ansvarlige og voksne. Den første meldingen de fikk var at vi hadde gått på feil tog. Dessverre måtte vi kjøpe to billetter, noe som var skikkelig kjipt. Til tross for dette sto verdens beste jenter å skremte oss når vi ankom Oslo S. Det var utrolig morsomt med tanke på at de hadde lurt oss til å tro at de ikke orket å gå å hente oss, men jeg ble så utrolig glad når jeg fikk øye på de. Det var latter fra første øyeblikk og det føles ut som om vi aldri har vært borte fra hverandre. Gud så glad jeg er i dem. Vi gikk for å spise pizza med noen andre jenter som bodde på et annet hotell.
På lørdagen sto vi opp tidlig for å spise hotellfrokost og for å få tid til å shoppe litt i Oslo før vi reiste til reunion. Reunion party var helt okei, men det var så utrolig bra å se alle igjen. Å være samlet med folk som jeg var i USA med fikk meg til å føle at jeg aldri forlot dem i det hele tatt. Jeg har opplevd den beste sommeren noen sinne, og det var alle disse menneskene som var med på å gjøre det så bra. Etter reunion gikk jeg og noen jenter ned på aker brygge for å spise dessert. Det var trist å nok en gang måtte si hade til mange, men jeg håper jeg kan møte flere av dem igjen! Vi har allerede lagt planer om besøk og turer i fremtiden så jeg ser skikkelig fram til det.
NÅ er jeg endelig brunette. For første gang i livet mitt har jeg fått en farge i håret mitt, og det er veldig rart. Tenka at jeg aldr hari latt noen røre fargen på håret mitt, men siden jeg var så lei av den nå så måtte jeg faktisk gjøre noe med det nå. Idag har jeg derfor farget håret mitt brunere. Det er selfølgelig uvant nå, men jeg er veldig fornøyd. Dere skulle vist hvor mye jeg har klaget på håret mitt den siste tiden, herregud hahaha. Jeg har ikke tatt permanent farge i håret, men noe som heter minicolour? Vertfall en farge som gradvis skal forsvinne. Hvis jeg er fornøyd skal jeg kanskje ta permanent i senere tid. Idag fikk jeg veninna mi til å ta noen bilder av meg, men de måtte jeg bare gi opp. Det er helt sykt hvor ukomfortabel jeg er bak kameraet når noen andre tar bilder av meg, det er rart. Jeg tar bilder av meg selv hele tiden (æh, sykt kleint å skrive) så jeg burde egentlig vite hvordan jeg skal stå for at jeg skal være fornøyd med bildene, men nei. Akkuratt nå er jeg mest komfortabel med å ta bildene mine selv, helst med ingen mennesker rundt meg.
De siste dagene har vært kjempe kjekke. Jeg har vært med mange gode venner, spilt mye sims og vært oppe til veldig sent, eller burde jeg skrive veldig tidlig? Nå vil jeg rydde, slappe av og være litt med meg selv. Det er savnet. Disse bildene tok jeg mens det var mørkt ute så jeg brukte blits, noe jeg syntes var litt kult. Fargen kommer ikke helt rett fram på bildene, så den viser jeg skikkelig senere.
Nå er jeg hjemme igjen etter en måned i California. Jeg har brukt dagene etter jeg kom hjem til å se venner igjen og slappe mye av. Det var veldig rart å komme hjem til vanlige rutiner, og ikke minst veldig veldig trist å reise fra vennene mine. Jeg griner ikke lett, så jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle gråte så mye når jeg forlot Long Beach, men det gjorde jeg. Jeg har som sagt blitt så glad i folkene der nede, at det å ikke se dem hver dag lenger er veldig rart. Men det er godt å komme hjem også. Jeg har savnet å kunne planlegge min egen hverdag, slappe skikkelig av, se på netflix, være oppe lenge og sove så lenge jeg vil. Nå sitter jeg igjen med en rar følelse, fordi California føles så utrolig langt borte. Døgnrytmen min er helt ødelagt for tiden. Jeg sover så utrolig lenge ut på dagen, uansett hvor mange alarmen jeg tar på for å vekke meg. Hver dag siden jeg kom hjem har jeg blitt vekket SENT på dagen. Dette skal jeg prøve å fikse snart fordi det er skikkelig irriterende. Jetlaget har virkelig påvirket meg.
Hvis noen vurderer å reise på spåkreise til neste år, så skal jeg lage et litt mer infomerende innlegg senere om mitt inntrykk. Jeg skal også prøve å redigere sammen en video, sien jeg har filmet litt der nede. Ellers anbefaler jeg alle å reise! Jeg har hatt en opplevelse for livet som jeg skal se tilbake på til jeg dør, og det mener jeg. Det er virkelig ikke det samme som å reise på en vanlig ferie. Stemningen du får av alle menneskene, skolen, campus, ledere og hele pakken er helt unik. Det er selvsagt hva du gjør det til, og jeg tror ikke alle trives like mye der nede. Hvis man er positiv og liker seg rundt mennesker, så dra! Det er så verdt det. Jeg skulle ønske jeg kunne spole tilbake i tid og oppleve alt på ny.
Hallo, nå er det noen dager siden jeg kom hjem fra noe av det kjekkeste jeg har opplevd i hele mitt liv, nemlig one direction konserten jeg var på 19.juni. Wow. For en opplevelse jeg unner alle fans. Vi ankom Oslo tidlig den 19 og jeg må virkelig si hvor fin den byen er. Jeg er skikkelig storby fan, og Oslo skuffet ikke for å si det sånn. Jeg har ikke vært i Oslo mange ganger, men jeg koser meg virkelig mye når jeg er der. Menneskene, utseendet og atmosfæren. Åhh herlig ♥
Jeg reiste til Oslo med Kari og Kathrine. Vi ankom hotellet tidlig på morgenen, og vi fant da ut at vi ikke kunne sjekke inn før noen timer senere, noe som skapte stor panikk i våre tre fjortishoder. Nemlig fordi vi hadde alle “sovet” på toget, og vi så alle ut som vi hadde kommet rett fra en ukes skogstur. Med andre ord, vi var ikke klar for å vandre i gatene. Vi fikk heldigvis stelt oss litt på et lite bad. Når vi var ferdige, tok jeg vesken og kameraet mitt fornøyd på meg og gikk ut. SÅ fant jeg ut at kameraet mitt ikke funket, og det var en skikkelig skuffelse. Jeg måtte derfor gå rundt med et kamera rundt halsen uten å kunne ta noen bilder. Til tross for dette, var Oslo fantastisk og jeg fikk kjøpt noe fint og spist god mat.
Mannen i mitt liv, Louis ♥
Vi begynte å stille oss å kø i 17 tiden, og vi trodde at vi hadde komt altfor sent med tanke på at dørene til konserten åpnet 16:30. Stress begynte å koke i hodet mitt når jeg ikke hadde noen anelse om hvilken kø vi skulle i, og jeg var helt sikker på at vi gikk i feil retning. Jeg fant senere ut at vi var i rett kø, så jeg kunne egentlig spart meg for en hel del med bekymringer. Når vi kom inn på Ullevåll Stadio, fikk jeg nok en gang et lite panikk anfall. NEMLIG, fordi vi var altfor nærme scenen en det jeg noen gang kunne sett for meg. De som kjenner meg godt vet at jeg er stor fan, så dette var helt sykt for min del. Vi sto noen timer å ventet på guttene, å det var en vill fest når de ankom scenen. Dette er en opplevelse for livet, virkelig. Jeg har jeg vært litt småsur dagene etter konserten, fordi jeg rett og slett har blitt lei meg etter konserten. Fant ut at det faktisk er en ting å bli “deprimert” etter en stort konsert og det kalles post concert depression. Hahah, veldig rar følelse med andre ord.
Akkuratt nå befinner jeg meg i en liten boble, fordi jeg skal næmlig på språkreise imorgen. Jeg klarer ikke å tro det. Jeg prøver å få i orden de siste tingene før avreise, og kofferten er så vidt pakket i. Haha.
